Thora Storm-revyen er ikke en gammel tradisjon, dette er andre året. Men det er en god tradisjon.
Årets revy imponerer på mange plan, det er tydelig lagt både mye arbeid og tankekraft bak.
Det er på mange måter urettferdig å sammenligne den med russerevyer på andre skoler. Stormrevyen er en skolerevy, organisert på en annen måte. Elever fra alle klassetrinn er med, de har arbeidet med revyen store deler av året, og sjefene i år var også med i fjorårets revy. Det blir straks en annen kontinuitet over ting da, og et annet ambisjonsnivå. De kan også by tilhørerne på musikk fra et ekte, levende – og dyktig – orkester, og de har hatt en profesjonell instruktør (Egil Johansen) til å hjelpe til med å foredle numrene som alle er skrevet av skolens egne elever.
En annen ting; Revygjengen er så heldige at Thora Storm ikke rår over en sal egnet til en forestilling som dette. De må ut av skolen, og slipper å spille i et kjønnsløs auditorium. «Shitstorm» fremføres i Verkstedhallen, et ypperlig lokale for en skolerevy.
Tar pause fra «Heimebane» for å spille russerevy
Vil stille krav om makspris til konsertarrangører
Av 26 aktører på scenen er bare to gutter, så dette blir en revy med feminint preg. Dels feministisk preg også, men det først og fremst som undertekst. Men den som kunne trodd at den manglende kjønnsbalanse kunne ført til en pen og pyntelig revy, får fordommene i fleisen allerede etter et av de første numrene som foregår i en jentegarderobe. En kan si mye om garderobepraten de kvinnelige atletene imellom, men «pyntelig» er ikke en betegnelse det er naturlig å ty til.
«Tryllefløyten» settes opp på Stjørdal
Russerevyer har en tendens til å handle kun om russen og russens festliv. Slik er ikke «Shitstorm»; den tuller med det meste, både i og utenfor skolemiljøet. En MGPrix jr-. sketsj i to avdelinger er bare herlig, og her parodieres Johannes Høstflot Klæbo det ene øyeblikket, skolens rektor Anders det neste. Sytete nordmenn med luksusproblemer får sitt pass påskrevet, det harselas friskt over det moderne krenkesamfunnet, mens den nylige regjeringskrisen får en forfriskende original behandling.
Det er en stor styrke med Stormrevyen at gjengen på scenen tar ting helt ut med tøys og tull det ene øyeblikket, for så å stemme i med en superflott solidaritetssang til medelev Taibaeh Abbasi. Tårene lurte i øyekorken da. Singer songwriter-talentet Kajsa-Emilie Solberg har også en annen sterk sang med i revyen.
Byåsenrevyen er god på dans og sang
Energien redder Cha-revyen
Ikke alle sketsjer er like bra og like bra spilt. Rammehistiorien om et dårlig gospelkor med ambisjoner om Gran Canaria-turné er ikke revyens største styrke. Premieren tirsdag kveld ble også skjemt av mikrofonstøy og annet lydkrøll. Men helheten er likevel langt over det man kan forvente av en skolerevy.
Flere av sketsjene er forfriskende originale, folk settes i absurde situasjoner og humor oppstår. Men revygjengen burde stolt på at det absurde er humor nok. Enkelte slike sketsjer blir nesten spolert av et platt sluttpoeng. En hysterisk begravelsesscene er supermorsom helt til den blir drept av et «gammeldags» sluttpoeng. Bendu Hammervold krysser scenen som en svimmel astronaut i et elegant kortnummer, som blir gjentatt en gang, og da er enda morsommere – før sketsjen blir skjemmende overforklart, med nærmest en forelesning der én kort setning hadde holdt i massevis. Men slike småting tar ikke luven av moroa.
Bendu Hamervold er den store stjernen i revyen. Anna Olaussen er et annet scenetalent verdt å merke seg, Men det er mange som kunne vært nevnt. Alle på scenen, egentlig.
«Shitstorm» er ambisiøs, uten å være pretensøs - og den innfrir egne løfter.