Det begynte litt trådt for meg og Janne Drangsholts fabler om den frustrerte akademikeren Ingrid Winter.

Ikke det at jeg ikke likte den første boka, men jeg syntes den var litt forsert og masete. Siden da har karakteren og universet hennes vokst på meg, samtidig som forfatteren har festet grepet.

Det har gått noen år siden oppussingen av villaen og morfars død, men Ingrid og mannen hennes løper fortsatt som hamstere i hjul for å få hverdagen til å gå opp.

Allerede i september krever Ingrids spaniabaserte mor og far en plan for julefeiringen. Det er egentlig jul med svigerforeldrene denne gangen, men Ingrids foreldre lar seg ikke avvise. Eller det vet vi jo egentlig ikke, siden Ingrid ikke er i stand til å sette ned foten. Det drar seg også til på jobben, hvor det skal bli åpent kontorlandskap og instituttlederen prøver å legge seg oppi Ingrids forskning. Som vanlig står alt i tilværelsen på spill for Ingrid, dødsfallet til en gammel klassekamerat får henne til å fundere over sin egen dødelighet, og hva er det med yngstejenta Alva. Har hun en diagnose eller er hun bare en original?

Handlingen er kanskje i løseste laget, den slentrer seg fremover et godt stykke før jeg skjønner at alt bygges opp til «juleepisoden». Du kjenner typen med bittersøt hygge som alle engelske og amerikanske tv-serier/komedier med en viss suksess kan skilte med.

Temaene kastes inn i en tilsynelatende tilfeldig orden, det som binder det hele sammen er Ingrids tankestrøm. Hennes observasjoner av andre og seg selv er intelligent og stimulerende morsomt skrevet. Ingrid er ikke lenger bare en vandrende sosial katastrofe, klovnerollen går mer på omgang nå, og det fungerer adskillig bedre. Litt stusser jeg over Ingrid Winters analyse av levevilkår og dødelighet, den var for lettvint, men greit nok, det var vel ikke dit vi skulle denne gangen.

Selv om Drangsholt ikke er alene om å skrive komiske fortellinger i Norge har hun laget seg sin egen nisje, og den er vel verdt et besøk.

Anmeldt av MARIA ÅROLILJA RØ