Ørland: I forbindelse med utvidelsen av Ørland hovedflystasjon, har arkeologer fra NTNU gravd frem en flateavdekning på 65 000 kvadratmeter.
De begynte utgravingen i slutten av mai, men kunne børste støv av historiske skatter allerede før sommerferien.
– Dette er et uvanlig funn i Midt-Norge. Det å finne et helt tun i hesteskoform, i en ivaretatt helhet slik som her, er sjelden vare, sier prosjektleder Ingrid Ystgaard. Hun og arkeologteamet hennes har hatt store forventninger knyttet til utgravingen.
Denne gullskatten ble funnet ved en tilfeldighet
– Den sjøbaserte ferdselen inn til Trondheimsfjorden gjør at Ørlandet ligger godt til geografisk sett, i tillegg til at stedet har god dyrkingsjord. Det gjorde det attraktivt å bo her, forteller Ystgaard. Hun møter meg ved havna på Brekstad og sørger, sammen med Geir Aune fra Forsvarsbygg, for at jeg får adgangskort til Luftforsvarets område, hvor utgravingen foregår.
Gård på 40 meter
Hele området er gravd opp av gravemaskiner, og små flagg og poser med jordprøver markerer de forskjellige funnene.
– Disse mørke områdene på bakken er kokegroper, hvor de som bodde her laget maten sin. De største markeringene er avfallslag, her dumpet de søppelet sitt, forklarer feltleder Aina Heen Pettersen. Det er likevel stolpehullene som avslører hvordan selve gårdsbygget så ut.
Jaktet bergkunst i skjeletthula
– Ved hjelp av stolpehullene har vi så langt oppdaget én gård med lengde på 40 meter, og én på 30 meter, sier Heen Pettersen. Hun og Ystgaard har fått et klart inntrykk av hvem som bodde her, en gang mellom år 500 f. Kr. og 800 e. Kr.
– Det var en familie med høy sosial status, med tjenerskap og håndverkere, forteller de, og viser til funn av en farget glassbit som trolig stammer fra et fjongt drikkeglass, og en sølvring.
– Her foregikk det som vi på fagspråket kaller for spesialisert håndverk. Familien på gården hadde særdeles dyktige håndverkere som arbeidet for seg – håndverkerne var gjerne aktive ut hele livsløpet, sier Ystgaard.
Spent på det sosiale livet
Det var en helt annen fasong på landskapet på Ørlandet da menneskene på gården bodde her. Bosettingen lå på en sandrygg som dannet en liten høyde, og vannstanden var høyere, derav navnet på gården: Vik.
Graver seg ned i historien
Ystgaard håper at funnene vil hjelpe dem med å finne svar på hvordan de sosiale strukturene var i tidlig jernalder her på Vik.
– Hvem hadde høy status, og hvem hadde lav? Var det noen som dominerte, eller pågikk det et samarbeid gårdene imellom? Disse funnene vil forhåpentlig lede oss nærmere svaret.
Ystgaard har også forhåpninger om at funnene vil gi dem mer kunnskap om teknologien bak håndverket på den tiden.
– Får vi kilder på dét, blir vi veldig populære i fagmiljøet, konstaterer hun.
«Skubbekvern»
Idet omvisningen på utgravingsstedet foregår, får Ystgaard beskjed om et helt nytt funn.
– De har funnet en skubbekvern, utbryter hun. Vi haster til utgravningsfeltet hvor funnet ble gjort. Feltarkeolog Ole Aleksander Ulvik holder i hånden det som ved første øyekast ser ut som en ordinær gråstein. Når han snur på den, viser det seg at undersiden er lett konkav i formen. En skubbekvern er altså et redskap for å male korn til mel. Det blir nok langt flere funn i tiden fremover, for arkeologene skal grave frem til oktober.