«Messe på en sommerdag» innledet Per Hjort Albertsens bisettelse fra Vår Frue kirke.

Trondhjems Studentersangforening, mezzosopran Nina Sæterhaug og menigheten fylte rommet med sol og lys, som fra den sommeren som har varmet alle de siste dagene.

Per Hjort Albertsen ble født 21.07.1919 og døde 12.08.2015. Han fikk leve i 96 innholdsrike og produktive år.

Nært og kjærlig

Det var ikke vanskelig å legge merke til at bisettelsen i Vår Frue kirke 27. august, var over en kjær komponist. Alle musikkinnslagene var komponert av Per Hjort Albertsen selv. «Såmmårhåggån», «Jonsokvise» og «Pastorale» ble fremført av musikervenner. Koret, som han hadde er sterkt forhold til og som han selv dirigerte i årene mellom 1958 og 1979, Trondhjems Studentersangforening, deltok som en solid ramme for seremonien.

Bisettelsen ble særegen. Et farvel fra komponisten som gikk under kallenavnet «Pjort».

Trondheimskomponisten

Mange store ord er brukt om Per Hjort Albertsen. I minneordene ble det fremhevet at han var en høyt elsket mann fylt av godt humør. Han var en kulturperson, organist og allsidig musiker, replikkunstner, inspirator, og en pedagog med stor kjærlighet til barn og unge.

- Trondheimskomponist med stor T, fastslo sogneprest Eivind Rian, slik dirigent Torodd Wiggum sa det fra scenen da Olavshallen feiret 25-årsjubileum i september i fjor.

- Han var glad i livet. Alt i livet. Han slo ikke engang etter en eneste flue, men gjorde ett unntak, for myggen, sa presten som ga menigheten innblikk i et godt liv, levd i sterke relasjoner til familie og mange nære venner. Og flere lekne minneord fulgte.

Tilbake i Vår Frue kirke

Sønnen, Ragnar Harboe Albertsen, fortalte at ordet «takknemlighet» sto igjen etter en enestående pappa.

I årene mellom 1947 og 1968 var Per Hjort Albertsen organist ved Vår Frue kirke. I samme kirke som Albertsen ble bisatt. Det er et spesielt sted for familien.

- Mye av barndommen vår var her i Frukirka. Vi fikk være med han på jobb og sitte ved siden av han på orgelkrakken, sa Ragnar. Sammen med søsknene Elin, Kari og Helge lekte de på galleriet, kjente på orgelpusten og utforsket kontor og prestekrager.

- Han leste for oss.

Gjennom H.C Andersen og Theodor Kittelsen fikk barna delta i eventyrverdenen. Dessuten hadde Albertsen selv stor kjærlighet for, og glede av bøker, ord, språk og humor.

- Og da synet ikke lengre var så godt, var det vi som leste for ham. Barn og barnebarn.

Sønnen fortalte også om orgelkomposisjonene faren skrev på og om pennesplittene han gjorde det med.

Fra 1968 til 1972 var han universitetslektor i musikk ved Musikkvitenskapelig Institutt, Universitetet i Trondheim og siden rektor for det nyopprettede Trøndelag musikkonservatorium fra 1972 til 1983.

- Pensjonisten Pjort ga seg ikke før han ble 80 år. Han var et naturlig sosialt og musikalsk midtpunkt. Et festmenneske, sa Randi Selvik fra Institutt for musikk ved NTNU.

Siste salme var «Sov sødt barnlille» som han selv laget melodien til og sang til sine barn på sengen. Barnebarna bar Per Hjort Albertsens båre til hans siste hvile.