Jeg tør ikke fortelle hvor mange av de 64 kampene jeg har fått med meg, annet enn at det er mange. Som alltid har VM vært mange store øyeblikk, mye underholdende fotball og mange overraskelser. Og VAR.
Les også: Nå er'e VM, skru på tv
For det er liten tvil om at innføringen av VAR, videoassistert dømming, har vært den store snakkisen. Jeg var forsiktig skeptiker i forkant. Mye på grunn av urovekkende bilder fra fjorårets prøve-VM, der vi ble vitne til flere minutter lange pauser i spillet. Der 22 spillere – og dommeren – sto som spørsmålstegn ute på matta og ventet på den endelige dommen fra videorommet. Trenger vi virkelig enda mer dødtid i fotball? Er ikke halve sjarmen å være uenig med dommeren?
Min skepsis forsvant fort. Viktige avgjørelser ble riktige, og det gikk raskt og smertefritt. Men så begynte det å skurre litt. For det dukket opp situasjoner der det var lett å være uenig med føringene som ble lagt i den uangripelige videobunkeren i Moskva. Har vi egentlig brakt fotballen videre når vi i stedet for å være uenig med dommeren sitter og er uenig med VAR? Skepsisen var tilbake. Helt til Jo Nesbø satte det hele i perspektiv som gjest i NRKs VM-studio: «At fotballen ikke er blitt helt rettferdig kan ikke brukes som argument mot at den er blitt mer rettferdig.» Så da så.
Les også: Du må ikke sove i timen
Er vi da fornøyde? Ikke i det hele tatt. Nå gjenstår det å bli kvitt alt det andre tullet. Der voksne menn prøver å lure andre voksne menn for å oppnå egen fordel. Her kan ikke et eneste videosystem i verden hjelpe oss. Her er det fortsatt opp til dommeren. Han på banen.
Få slutt på at åtte spillere flokker seg rundt dommeren hver bidige gang det er frispark. Gi den første spilleren som åpner kjeften gult kort, så er vi kvitt det problemet. Rullingen til Neymar gidder jeg ikke nevne engang. For det første bør de gule kortene sitte løsere når du ser hvor mye juling spillere som Neymar, Messi og Ronaldo får i løpet av en kamp. Og hvis de fortsatt ligger og ruller, sett i gang spillet igjen, da vel. Det er mer helbredende enn både isspray og ei vannflaske. Og få nå for guds skyld disse «skadde» spillerne av banen. Det vil aldri være mer enn 30 meter til nærmeste sidelinje. Det er en distanse du klarer selv med to brukne ben. Og la dem bli der, la oss si i minimum tre minutter. Problem løst.
Les også: Kan det være nødvendig å være så sint?
Og så var det disse spillerbyttene. Der spillerne på laget som leder er så sykt mye mer slitne enn dem som ligger under? Men som likevel har tid til å håndtakke alle medspillere og klappe til alle tilskuerne før de må støttes ut av dommeren. Send med dem et gult kort i stedet. Da tipper jeg nestemann som skal byttes ut tar beina fatt.
Et lite hjertesukk helt til sist. Slutt med å gi spillere som skjermer ballen frispark hver bidige gang de får et vindpust i baken. Enten det er forsvarsspillere som setter ut stjerten og sprer armene, eller om det er angrepsspillere som tar med seg ballen til cornerflagget for å drøye tida. Ser ikke dommerne andre kamper på tv? De er jo kun opptatt av motspiller, ikke ballen. Det kalles obstruksjon og straffes med indirekte frispark.
Les også: Følgefeil
Alt var ikke bedre før VAR. Men det er utvilsomt ting som kan bli bedre etter.