Det står ikke bare bra til med dere som er unge. Dere kveles av forventningspress; dere skal ha den perfekte kroppen, drømmejobben, dere drømmer om et uoppnåelig liv. Det vet vi som har levd litt lenger.
Man kan spørre hvilke forbilder vi voksne er, hvilke verdier vi har gitt dere.
Vi som lever i Norge i dag er født under en lykkestjerne – vi lever i et solid demokrati, vi trues ikke av krig, ei heller av naturkatastrofer, de fleste er i arbeid, i et historisk perspektiv har vi aldri hatt det bedre materielt sett.
Vi sitter på den grønne gren, men noen av bladene er i ferd med å visne. Generasjon perfekt sliter. Det være seg med selvbildet, forventningspress, kroppspress og stress. Dere føler dere ikke sett. Dere er ensomme.
På et eller annet tidspunkt i barndommen lot vi dere ikke lenger få sitte i fred og leke med barbiedokkene og småbilene, til å velge hva dere ville gjøre og hvem dere ville være sammen med. Vi organiserte dere.
Vi skapte en hverdag uten pusterom, uten ro, til å gjøre hva dere ville.
Vi verdsetter prestasjon. Ikke refleksjon. Vi skapte en hverdag der middagen blir inntatt stående, eller i bilen, håndball, fotball, turn, ski, fine aktiviteter, bevares, men ble det kanskje litt i overkant? Og hvor mange av dere ble presset til å drive på litt lenger enn dere egentlig selv ville? Og hvor mange har trent seg syke?
Les også denne Signert-kommentaren: Visste du at personbiltrafikken i Trondheim ikke skal øke samme hvor fort byen vokser?
Mye av dette ble gjort i beste mening, vi er livredde for at dere skal falle utenfor, og i vår tid er idrett en av de dydene vi setter høyest, hvordan skal man få venner hvis man ikke begynner å spille fotball, hvordan skal man vokse opp til å bli et helt menneske?
Dere ser på oss. Der vi halser rundt i skiløypa, langs landeveiene, i et helvetes jag etter å oppnå merket i Birken, få en anstendig maratontid, sykle fra Trondheim til Oslo på færrest mulig timer, alt dette gjør vi.
Først meg selv. Så meg selv. Vi burde kanskje heller ligget på sofaen. Lært dere at det er lov å slappe av. At livet kan være helt ålreit, selv uten at man … gjør noe.
Dette debattinnlegget er lest 160.000 ganger: Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider. Yrket er rett og slett en stor bløff
Mobbing er et problem. Flere av dere opplever dette. Voksne mennesker har nettopp valgt en bølle til president i et av verdens største land. En mann som gjerne kaller sin motstander i valgkampen «that nasty woman,» en mann hvis menneskesyn, ikke minst hans holdning til kvinner, ville sendt han på hodet ut av de fleste normale arbeidsplasser.
De verste nettrollene er voksne. Det er nok å lese kommentarene på Farmens Facebook-side for å miste alt håp.
Det finnes ingen – og da mener jeg ingen – grenser for hva voksne kan få seg til å skrive om andre, ikke minst om de som har det vanskeligst, om de som rømmer fra krig og tortur, det eneste de vil oppnå er trygghet for seg og sine. Som vi alle vil.
Les også denne kronikken: Sitter vi på gjerdet, settes arbeidsplasser i fare og menneskeliv kan gå tapt
Legen Per Fugelli, som er kreftsyk, er en av dem som kjemper mot slike hatefulle fordommer. Han får jevnlig høre at folk ønsker ham død og begravet.
Vi har en statsråd her hjemme som lager tv-underholdning ut av det å bli med politiet på jakt etter utlendinger uten lovlig oppholdstillatelse. Det er nesten så man ikke tror det man ser. Det minner svakt om noe som skjedde for en del tiår siden.
Idretten lar vi dere heller ikke få ha i fred. Barn som dømmer fotballkamper går gråtende av banen etter å ha blitt skjelt ut av foreldre på sidelinjen.
Flere av dere har et komplisert forhold til mat, til egen kropp og til utseendet. Voksne mennesker tjener gode penger på å fortelle deg at du ikke skal spise sukker, raffinert mel, noen sier deg at du skal holde deg unna karbohydrater, det er en egen industri, dette her, vi som er voksne sliter med å henge med i svingene, er det rart at dere faller av?
Noen av dere ser kanskje opp til oss voksne. Noen av dere synes vi er så flinke. Det er vi ikke. Vi er oss selv nok. Ikke prøv å bli som oss. Vær dere selv, i stedet. Det er mer enn bra nok.
orjangreiff@hotmail.com
Hør våre kommentatorer snakke om mat og landbruk, byrommene i Trondheim og nye takter fra Disney
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter