Det har vært litt av en kulturfest i Trondheim denne uken. Og kulturen betyr nok stadig mer for Midtbyen.
Trondheim Symfoniorkester og Opera har fremført fire utsolgte forestillinger av Verdis store opera «La Traviata». Filmfestivalen Kosmorama har hatt publikumsrekord med et program hvor filmen «Trondheimsreisen» får kjempegod mottakelse. Og i Trøndelag Teater hadde «Spelemann på taket» premiere før helgen. Også den går for fulle hus, og treffer åpenbart noe spesielt hos publikum.
Hvorfor stoler ingen folk på disse politikerne
Den handler om jødisk familie som blir jaget fra byen de bor i. Det gir assosiasjoner både til de folkevandringer vi ser i vår egen tid, og til hva som skjedde i Trondheim under andre verdenskrig.
Både staten, fylkeskommunen og kommunen bidrar med store bevilgninger til kulturen, og dette gjelder selvsagt – og heldigvis – ikke bare på disse områdene som noen fremdeles vil omtale som finkultur. For ikke å glemme de store bevilgningene til idretten. Men nå ser vi også at kulturlivet i stadig større grad preger livet i Midtbyen og byutviklingen.
Ifølge Midtby-regnskapet er det mange negative trekk ved fjorårets utvikling. Totalt sett reiser 64500 hver dag til Midtbyen. Det er rundt 3500 færre enn året før. Flere kjører hver dag bil, og færre reiser kollektivt. Færre sykler også, og færre går. 20000 reiser hver dag inn til sentrum for å gå på jobb. 15000 for å handle, mens 17500 skal til kulturopplevelser, fritidsaktiviteter og idrett. Handelen i Midtbyen utgjør nå 12,4 prosent av den totale handelsomsetningen i Trondheim kommune, og betegnende nok er det frisørene som har størst vekst med 11,7 prosent. Midbyhandelen totalt sett har stagnert. Men den faller ikke.
Les Terje Eidsvågs kommentar her: Kulturens berettigede angst for fylkeskommunen
Trondheim har lenge manglet en overordnet og klar plan for hvordan Midtbyen skal utvikles. Nå ser vi at flere store offentlige kontorer flyttes ut av sentrum. Det øker ikke folkelivet i Midtbyen. Og som om dette ikke er nok, utredes det for tiden også om Olavshallen bør flyttes til for eksempel Rotvoll, Sluppen eller Ila. Da går det feil vei, for ikke å snakke om at publikum er glad i kulturbygget i Kjøpmannsgata. Det trenger en oppgradering og ombygging, men det er jo først og fremst et resultat av at kulturlivet blomstrer.
Den samme utviklingen ser vi for kunstmuseene. En negativ trend når det gjelder publikumsbesøk synes å være snudd. Og nå har styret for Museene i Sør-Trøndelag fremmet forslag om et nytt museumsbygg for Kunst og Design. Det vil i praksis si en sammenslåing av Kunstindustrimuseet og Trondheim kunstmuseum. Romprogrammet for et slikt prosjekt er på minimum 15000 m², inklusive fellesarealer og en ordentlig museumskafé. Det er ikke så kravstort, men det må gjøres et betydelig «løft» for å få finansiert et slikt anlegg. Det reiser også spørsmål om hva de to museumsbyggene i Bispegaten og Munkegaten eventuelt skal benyttes til, og om verdien av disse inngår som en del av finansieringen.
Leuthenhaven trekkes ofte frem som den siste store ubebygde sentrumstomten. Men hva skal den brukes til? Den kunne blitt et praktfullt boligområde. Men tomten er stor, og en arkitektkonkurranse kunne sikkert vise gode løsninger for hvordan det både er plass for et betydelig antall boliger og et nytt museum for Kunst og Design.
Jeg har stor tro på at fremtiden for Midtbyen må baseres på flere boliger og et økt tilbud innenfor kultur- og fritidstilbud. Dessverre tror jeg varehandelen vil fortsette å slite. Det dreier seg ikke om noen parkeringsplasser fra eller til, men om mye sterkere trender. Netthandel er i ferd med å få skikkelig fotfeste, og det er noe gammeldags med store lastebiler som kjører inn i sentrum med varer som folk deretter skal ta med seg hjem i privatbiler eller på busser.
Dette betyr ikke at politikerne må undervurdere handelens betydning. Det er miksen med handel, kultur, fritidstilbud, servering, og blant annet kvalitet på uterom og plasser som skaper trivsel. Og det er summen av dette, samt skoler og utdanningstilbud, som også kan gjøre Midtbyen mer attraktiv som boligområde.
Ved årsskiftet var det registrert vel 4500 bosatte i Midtbyen. Sammen med studentene som er registrert med annet bosted, er det reelle tallet kanskje seks tusen. Det burde vært det to ganger så mange, og det er mulig. I tillegg kommer potensialet ved kanalhavnen og på Nyhavna, og her er det ganske uforståelig at den politiske ledelsen i Trondheim bare halvhjertet og altfor sent har respondert på havnas egen utredning fra 2014. En utvikling av disse områdene vil bety mye for besøket og handelen og andre tilbud i Midtbyen. Og i dag utnyttes disse områdene ikke slik de burde i et moderne bysentrum.
LES OGSÅ: Campus vil føre til mer hyblifisering
Det skjer selvsagt også mye bra i Trondheim sentrum. Kommunen lager den ene planen etter den andre. Torvet oppgraderes, likeså skal veitene og bakgårdene i Nerbyen vitaliseres. Det blir spennende å se hvordan de nye Metro-bussene vil fungere, selv om mange er skeptiske, også til kostnadene, hvor kommunens bidrag er bompenger. Det synes også som om vi har fått en ny og sterkere forståelse av de kulturhistoriske verdier som ligger i bryggene i Kjøpmannsgaten.
Og kanskje viktigst. Folk sier at de trives i Midtbyen. Men det er stadig flere opplevelser folk er på jakt etter. Slik er trenden i alle store byer, også ute i Europa. Kulturopplevelser gir mersmak. Og mer kunst og kultur må folk få. Ha en god helg. Og husk museene, kinoene, biblioteket. Og Midtbyen i vårsola!