375 000 kroner i ekstra inntekt er mange penger. Derfor er det svært underlig at Jorodd Asphjell (Ap) ikke forsto at han måtte oppgi inntekten til skattemyndighetene.
Alle kan gjøre feil, også de som sitter på Stortinget. Men det er enkelte feil som enkelte ikke bør gjøre, og som derfor får konsekvenser.
Det er ikke hvem som helst som nå ilegges straffeskatt. Asphjell har vært stortingsrepresentant siden 2005, kommunepolitiker og fylkespolitiker i en årrekke, hatt en rekke offentlige verv, drevet privat næringsvirksomhet, vært varaordfører i Orkdal og styremedlem i Norges idrettsforbund. Da stilles det høyere krav enn for «vanlige folk» som kan synes skattereglene er komplekse og uoversiktlige.
Er man med på å lage landets lover, må man samtidig tåle offentlighetens søkelys når man ikke følger dem selv. Med sin brede og allsidige bakgrunn fra politikk, næringsliv og organisasjonsliv må det være lov å forutsette at han burde ha skjønt at leieinntektene på nesten 375 000 kroner var noe skattemyndighetene skulle ha fått beskjed om.
Våre folkevalgte politikere står i en særstilling på så mange måter. De representerer oss alle i landets nasjonalforsamling, har bedt om, og fått vår tillit i valg, og er på mange måter svært privilegerte. De har søkt offentligheten med sine politiske utspill og meninger. Derfor må våre politikere også tåle at vi stiller krav til dem, og at det har offentlighetens interesse når de svikter.
Når media skriver om Jorodd Asphjells skattesak, er det ikke et utslag av moralisme. Det er både riktig og viktig at det er åpenhet rundt skattemessige forholdene til en stortingsrepresentant som ber om å få representere oss.
Skattesaken kommer på toppen av avsløringene rundt kontraktene han inngikk med entreprenøren som står for byggingen av hans nye bolig i Orkdal. Asphjell leide inn et firma som betaler minstelønn til sine ansatte, mangler tariffavtale og som ikke er en godkjent opplæringsbedrift. LOs uropatrulje reagerte og varslet Arbeidstilsynet. Tilsynet mener selskapet opererer med arbeidskontrakter som er svært mangelfulle.
Asphjell sier selv han fikk kun ett anbud på byggeoppdraget og at han forsikret seg om at de ansatte har tarifflønn i henhold til norsk tariff, men at de ikke hadde tariffavtale fordi de ikke var fagorganiserte. Han mener det må være mulig å bruke små, lokale firma selv om de ikke holder seg med lærlinger.
Det er noe med liv og lære som skurrer, både i byggesaken og skattesaken. Når politikere sier én ting, men gjør en annen, må de samtidig tåle at noen reagerer og har meninger om deres handlinger også som privatpersoner. Når vi samtidig vet at han er medlem av et parti som er svært opptatt av faglige rettigheter og trygge vilkår i arbeidslivet og som argumenterer for økt skattelegging av de som tjener mest, skurrer det enda mer.
- Arbeidskontraktene fremstår mangelfulle
Jorodd Asphjell har ordnet opp i de skattemessige forholdene og har erkjent at det var hans ansvar å varsle skattemyndighetene om inntektene fra boligutleie. Han sier han synes det er fryktelig ubehagelig og kjedelig. Det er bra at han ikke forsøker å løpe fra ansvaret for skattetabben og at saken nå er ordnet opp i.
Det siste Arbeiderpartiet i Trøndelag nå trengte var nok en sak med en sentral politiker i trøbbel. Det er all mulig grunn til å tro at partiet allerede er kraftig straffet av velgerne for sakene rundt Trond Giske og Kystad-saken. En stygg skattesak og kontrakter med tvilsomme entreprenører hjelper ikke på.