Gjestekommentar

Tid for å si adjø

Da er dagen her. Igjen, skulle jeg til å si, for det er ikke første gangen jeg opplever å sende barnet mitt langt av gårde for et helt år. Til en ny familie, nye omgivelser og venner, langt, langt hjemmefra.

Jeg har aldri vært god på avskjeder. Men jeg har blitt god på å tenke at det ikke er så farlig å gråte en skvett, eller kjenne på et savn, skriver vår gjestekommentator.  Foto: Shutterstock

Det river i hjertet og ubehaget kjennes i hele kroppen. Samtidig har jeg lagt opp til det selv, ved å oppfordre gutten min til å dra på utveksling til et annet land. Nå står han her med kofferten i hånden, klar for sitt livs reise, spent og litt lei seg, men også forventningsfull. Og jeg håper av hele mitt hjerte at han skal få det bra de kommende mange månedene, at han kommer trygt og godt hjem til neste sommer med gode opplevelser og erfaringer. Jeg håper at jeg har snakket nok også som de tunge stundene som vil komme, om hjemlengsel, kulturforvirring, kanskje en slags ensomhetsfølelse og at det også er en del av en slik erfaring og livet generelt.