Flyktninghjelpen har utfordret NTNU til å løse en rekke konkrete problemer knyttet til å hjelpe flyktninger.

Egeland mener innovasjon kan utrette mirakler i arbeidet.

- Sammen er vi en kraftfull kombinasjon. NTNU er i verdensformat på innovasjon og teknologi. Kloke hoder må bidra slik at hjelpearbeidet blir mer effektivt og robust. Flyktninghjelpen er en av Europas største hjelpeorganisasjoner med 9000 ansatte. Vi samarbeider med store internasjonale selskaper, sier Egeland.

Teknologien åpner muligheter

Generalsekretæren mener NTNU på kort tid kan etablere et nettuniversitet for den enorme flyktningleiren Daadab i Kenya. Gradene kan avlegges ved lokale universiteter.

- Flyktninghjelpen samarbeider med Safaricom, den største teleoperatøren i Afrika. Vi er inne i en teknologisk revolusjon. Om fem år vil alle flyktninger ha en like avansert smarttelefon som den amerikanske presidenten har i dag. Med de rette applikasjonene kan vi overføre penger direkte til enken med fem barn slik at hun kan handle på det lokale markedet. Da slipper vi fordyrende mellomledd. Sjåføren på lastebilen med mat og hjelp slipper å risikere livet, lasten blir ikke plyndret. Alle er enige om at vi må hjelpe. Nå kan vi gjøre det mer effektivt, sier Jan Egeland.

Mer støtte i nærområdene

Han mener hjelpen til Syrias nærområder må trappes kraftig opp.

- Norge er en av de største giverne, men bidro med 20 øre per flyktning per dag i fjor. Det monner lite. Ikke alle kan hjelpes i nærområdene, men de aller fleste. Det var en strategisk feil å gjøre så lite i 2014 og 2015. Da mistet veldig mange håpet og det førte til flyktningstrømmen som nådde Europa.

- Hva tenker du om at europeiske land bygger gjerder og lager hinder for å begrense flyktningstrømmen. Dansk politi har nå fått anledning til å konfiskere asylsøkeres penger og verdisaker.

- Det er et uverdig kappløp mot bunnen i Europa om å bli minst mulig generøs i asylpolitikken. Norge burde få andre land med på et krafttak for å gjøre Europa til det mest generøse kontinentet. 5000 over Storskog er ikke et veldig høyt tall når vi tenker på at Flyktninghjelpen hjelper over fire millioner. Men selvfølgelig skal bare de som har beskyttelsesbehov få asyl.

Akademisk hospitering

Jan Egeland besøkte i går en «landsby» i NTNU-programmet Eksperter i team. Temaet er folkehelse og gruppene består av tredjeårsstudenter med høyst ulik fagbakgrunn som skal planlegge og gjennomføre et prosjekt. Fem flyktninger med akademikerbakgrunn som er bosatt i Trondheim kommune hospiterer i «landsbyen». Dette er en følge av et samarbeid mellom NTNU og Trondheim for å integrere flyktninger.

Dyab Almachi fra Syria fikk hilse på Egeland i går. Han er farmasøytutdannet i Ukraina og drev et apotek i Manbij, nær Aleppo. I 2014 kom han som flyktning til Norge. Farmasøytutdanningen har han fått godkjent her i landet, men trenger siste del av masterutdanningen for å bli autorisert i Norge. Håpet er å bli tatt opp ved NTNU i høst og å bli ferdig til sommeren 2017.

Haster med fred

- Det er spennende og nyttig for meg å få mulighet til å hospitere i Eksperter i team. Språk er nøkkelen. Jeg startet med å lære meg norsk straks jeg kom til Norge, men fortsatt har jeg problemer med å forstå dialektene.

Dyab Almachi håper at NATO og Russland klarer å presse partene til å stanse krigen i Syria.

- Det haster slik at folk kan begynne å gjenskape livet vi hadde før krigen. Så får de politiske løsningene komme etterpå.

Om det blir fred, er Almachi usikker på om han vil reise hjem igjen, men han tror de fleste flyktningene vil vende tilbake.

Syreren synes han er blitt godt tatt imot i Norge, men opplever nordmenn som lite sosiale.

- På bussen sitter alle for seg selv og kikker på mobilen. Til og med folk som reiser sammen. Det synes jeg er rart.

Stor interesse

Det største auditoriet på Gløshaugen var fullt da Jan Egeland og hans medarbeidere i Flyktninghjelpen kom for å møte studentene i går. Etter lunsj deltok omkring 300 på folkemøtet for studenter og ansatte som belyste hva NTNU kan bidra med i flyktningkrisen, hvordan Trondheim kommune kan samspille og hva som kan gjøres for at samfunnsdebatten om asylpolitikk skal være verdig og kunnskapsbasert.