- Vi er en helt vanlige familie som synes det er feil at så mye fullt brukbar mat havner i søpla. Små ting kan gjøre en stor forskjell, sier Anna Lina Mørreaunet Holm.

Med tre barn på to, ti og tretten har Anna Lina og mannen Frode Holm på Brekkåsen i Melhus en travel hverdag. Frode er salgssjef i Norgeshus, mens Anna Lina er lærer. I tillegg er hun Krf-politiker, og leder komiteen for helse og omsorg i Melhus.

- Vi har et bevisst forhold til at det ikke skal kastes mat, og har oppnådd mye med enkle grep. Bak ligger et engasjement for mat og miljø, sier Anna Lina.

Trenden er snudd

Ifølge Østfoldforskning kaster en gjennomsnittsperson i norske husholdninger omtrent fem kilo mindre mat enn for fem år siden.

- Trenden er snudd, vi ser en tydelig dreining mot mindre matkasting, sier forsker Aina Elstad Stensgård.

I norske husholdninger kaster en gjennomsnittsperson ca. 42 kilo mat i året. Over 60 prosent av maten som kastes i Norge kommer fra forbrukerne, viser en ny rappoert fra Østfoldforskning.

En gjennomsnittshusholdning kaster hele 40 prosent mindre brød- og bakervarer enn for fem år siden. Også for de fleste andre undersøkte varegrupper kastes det mindre.

Unntaket er gryte- og tallerkenrester, som det kastes mer av enn før. Det er heller ingen nedgang i kastingen av frukt og grønnsaker. I undersøkelsen kommer det fram at det er småbarnsfamiliene som kaster mest mat.

- Vi ser et mønster. Barnefamilier og unge under 25 år kaster mer enn eldre, sier Stensgård.

Forsker Aina Elstad Stensgård.

Mer klimavennlig

Familien Holm i Melhus har halvert forbruket sitt av kjøtt.

- Dette er vårt lille klimabidrag. Kjøttproduksjon er ikke en klimavennlig måte å produsere mat på, derfor har vi redusert forbruket vårt. Vi ser med uro på framtida for en klode som blir varmere og varmere, sier Anna Lina.

Ektemannen Frode legger ikke skjul på at han i starten var litt skeptisk til å droppe kjøtt, spesielt i hamburgeren.

- Vi erstattet kjøtt med for eksempel kikerter. Det var ikke så vellykket i starten, men etter et par forsøk synes jeg burgeren ble fortreffelig. Omleggingene vi har gjort handler mest om tilvenning, motivasjon og planlegging, sier Frode.

Anna Lina lager nøttestek, og familien har restefest av det som har blitt til overs i løpet av uka.

- Det blir nesten som tapas, litt av hvert. Og så er det utrolig hva som kan brukes av rester i en vaffelrøre. Melk som har gått over datoen blir kakao, eller brukes i brødbakst. Det gjelder bare å bruke litt fantasi, sier hun.

Mindre søppeldunker

Når familien må kaste mat, ender det meste i kompostbingen de har anskaffet seg.

- Vi klarer oss med en mindre søppeldunk en før. Her har det ikke vært kildesortering av mat, så det som ble kastet av mat havnet i søpla, sier Frode.

Familien har ikke regnet på hva de sparer på å kaste mindre mat. Økonomien er heller ikke den viktigste motivasjonen for dem.

- Det er ingen tvil om at det er god økonomi i å redusere kastingen, og det tar vi som en ekstra bonus, sier Frode.

Familien kjøper en del økologisk mat.

- Den er noe dyrere, men mer miljøvennlig enn konvensjonell mat. Det sitter ekstra langt inne å kaste kvalitetsmat, vi prøver å utnytte alt. Vi er heldige og har tilgang på en del viltkjøtt. Fra drivhuset vårt kan vi hente tomater om sommeren. Den som har dyrket grønnsaker selv, ser hvor lang tid det tar å få fram frukten fra frøet. Det gir ekstra respekt for verdien av maten, sier Anna Lena.

På en travel dag kan Grandiosa stå på bordet.

- Det er ikke så ofte, men vi er på ingen måte fanatiske i matveien. Taco laget med økologisk kjøttdeig eller bønner som erstatning for konvensjonell kjøttdeig, er også populært. Vi er ganske enkelt glad i mat, sier Anna Lina.

12 prosent mindre

Østfoldforskning har tatt for seg matsvinnet hos husholdningene, matindustrien, grossistene og dagligvarebutikkene. Samlet var matsvinnet 12 prosent mindre i 2010 sammenlignet med 2015.

- Matsvinnet er redusert med 25 500 tonn samtidig som vi har blitt 300 000 flere innbyggere i Norge siden 2010. Vi brødfør altså flere, men kaster mindre mat, sier Stensgård.

Både matindustrien og dagligvarehandelen har redusert matsvinnet de siste årene. I grossistleddet har matsvinnet økt med 16 prosent, men denne sektoren har til gjengjeld minst matsvinn i utgangspunktet.

For å finne ut hvor mye mat som kastes av husholdningene, har forskerne brukt såkalte plukkanalyser. Søpla fra et representativt utvalg husholdninger er analysert i to kommuner.

Forskerne har også gjennomført årlige spørreundersøkelser om holdninger og matkastevaner. Undersøkelsene viser at stadig flere forbrukere oppgir at de er blitt mer bevisst på matkasting som problem, og at de kaster mindre.

Liten klimaeffekt

Forskerne har regnet på klimabelastningen knyttet til produksjonen, transporten og pakkingen av den maten som blir kastet.

- Klimabelastbningene har ikke blitt like mye redusert som matkastingen. Årsaken er at det kastes mer kjøttbasert mat. Produksjonen av kjøtt er generelt mer ressurskrevende. Brødvarene har generelt lavere klimaeffekt, derfor betyr den reduserte kastingen av brødvarer mindre for klimabelastningen, sier Stensgård.