Det er hun som svarer når innbyggerne ringer for å melde om glatte fortau eller nedsnødde veier.
Hennes ansvar er å legge alle meldingene inn i systemet. Når det først snør, så ønsker innbyggerne at snøen skal bort sporenstreks.
- Det er mange telefoner om veier vi ikke har ansvar for, sier hun og legger til at hvis det er snakk om riks- og fylkesveier, så setter hun dem over til Statens vegvesen.
Fallskader øker i desember og januar: Arnfinn slo seg på glattisen.
- Vinteren er komplisert
- Vinteren er en komplisert aktivitet for oss, sier Kjetil Haarberg. Han sitter med det overordnede ansvaret for vinterdrifta i Trondheim bydrift.
- Det er kanskje den mest kompliserte operasjonen vi har rent logistikkmessig, sier Per Øystein Karlsen, som er bydriftssjef.
Adresseavisen møter dem i deres lokaler på Tempe i Trondheim. De ønsker å kommunisere til Trondheims innbyggere hvordan de jobber og hvordan de prioriterer.
Fortell oss om ditt fortau.
Handler ikke ut fra eget hode
Karlsen forteller at de har nesten 300 personer involvert i vinterdrifta. Og vinteren så langt, har ikke vært den enkleste.
- Isen slipper egentlig ikke taket. Isen ligger der, vi får ikke noe hjelp av været til å tine den, sier de.
Det har ført til at bydrifta har standard vinterdrift hver dag. Haarberg forteller at selv om det ikke er kommet mye nedbør, så er det glatt og derfor har fokuset blitt fortau og sidearealer.
- Vinteren lever sitt eget liv, forteller han.
- Vi handler ikke ut fra eget hode. Vi handler ut ifra det politikerne bestemmer og vil at vi skal gjøre, legger han til.
Kommunens vedlikehold av veinettet om vinteren er latterlig. Latterlig dårlig.
Salter preventivt
For å kunne vite hvor de skal brøyte, har de etablert egne værmålestasjoner. Det viser hvor mye snø som er falt, og når den falt.
Per Øystein Karlsen forteller at de får mange spørsmål om hvorfor de salter på tørr asfalt.
- Når vaktleder ser på værvarselet at nå kommer det snø, salter vi tørr asfalt som et preventivt tiltak for å lette brøytinga, sier han.
- Hvis vi ikke gjør det, så vil snøen kompaktere seg. Hvis du har salt i bunnen, så vil snøkrystallene ødelegges, sier Haarberg. Han forteller at denne praksisen er noe mange reagerer på. Av og til kommer det ikke snø likevel, etter at de har saltet preventivt.
- Hvis vaktleder ikke tar beslutningen om å salte tørr asfalt og det blir mye snø, så blir det enda verre, sier Haarberg.
Fortauene må kunne brukes også på vinteren.
Huseier pliktig til vedlikehold
Han forteller at Møllenberg er en sak i seg selv. Fortauene bydrifta har ansvar for, er de i Nonnegata. Det samme gjelder deler av sentrum. I Dronningens gate har de ansvar for vei og parkeringsplasser, men bare fortauet ved Stiftsgården.
- Der er det huseier som er pliktig til å vedlikeholde, sier Haarberg og viser til politivedtektene i Trondheim kommune.
- Vi får veldig mye pepper for fortau vi ikke har ansvar for, sier han videre.
De forteller at det i Midtbyen er etablert varme i fortauene, for å unngå hålke.
Kvinne (89) med rullator truffet av bil i Trondheim.
Utfordrende i boligfelt
Bydrifta i Trondheim har ansvar for 52 mil med kommunal vei fordelt på 78 ruter, men de vedlikeholder 82 mil med vei med et budsjett på 55 millioner til vinterdrift.
- Det er 30 mil ekstra som følge av fortau og andre ting, sier Haarberg.
Et problem brøytemannskapet deres ofte møter, er parkerte biler i boligfelt.
- Det er en utfordring for sjåførene å manøvrere seg frem, og det gjør det trangt å legge igjen snøen, sier Karlsen.
Haarberg forteller at de har kontroll ganske nært sentrum, men at det ikke er like lett fem kilometer fra byen og ut.
- Der vi sliter, er der det ikke er boligsoneparkering nå, sier han.
- Vi prioriterer de mest trafikkerte veiene.
Ikke lenger snø i sjø
Snøen de brøyter i sentrumsområdet, kan etter avtale ligge i maks 48 timer.
- Men vi bruker å kjøre den vekk neste natt, sier Haarberg.
Nytt av sesongen er at de ikke lenger kan dumpe snøen i sjøen. Nå må de kjøre den til et deponi på Franzefoss, som ligger i retning Klæbu.
- Det er ikke gitt tillatelse til det på grunn av miljøhensyn. Man er redd for forsøpling i sjøen, sier Karlsen.