Det kom som flygeblader fra avishuset og gjennom avissamarbeidet «Trondheims-Pressen» den første fredsuken.
Slik blir frigjøringsdagene formidlet i Per Christiansens jubileumsbok: «Det sto i Adressa – 250 år med nyheter»:
Da ryktene om kapitulasjonen spredte seg blant folk om ettermiddagen mandag 7. mai 1945, samlet mange seg foran Adresseavisen i Nordre gate for å få siste nytt.
Snart ble det fra vinduene kastet ut ekstrablader med den etterlengtede meldingen om at Tyskland hadde kapitulert og freden var et faktum.
Mer folk strømmet til, og det befant seg snart en stor, jublende folkemasse i gaten foran avisens lokaler.
Siste dag på jobb for nazi-redaktøren
På hjørnekontoret i 2. etasje satt Jac. Skylstad og visste at det var hans siste dag som Adresseavisens redaktør. «Norge har vært okkupert i fem år, og det er naturlig at folk jubler over at okkupasjonen er slutt,» skrev Skylstad til den glade lyden, jubelbruset fra gaten.
En siste gang skulle han gjøre ferdig avisen til neste dag. Nå kunne punktum settes. Håpet om tysk seier i verdenskrigen var sluknet for godt.
«Tyskland kapitulerer på alle fronter» sto som hovedoverskrift på første side tirsdag 8. mai. Norge var igjen et fritt og uavhengig land. Over natten var også avisene frigjort fra tvang og sensur, ikke lenger ledet av nazisympatisører og ikke lenger underlagt tysk kontroll. Det var å starte på nytt, på et nytt og bedre kapittel.
Samlet seg om fellesavis
I Trondheim var det Ikke bare Adresseavisen, men hele byens presse som skulle gjenreises.
Fra fylkesledelsen i hjemmefronten ble det oppfordret til en felles reising, et felles organ i en midlertidig periode, slik at Arbeider-Avisen og Nidaros fikk noen dager på seg til å reetablere redaksjon og teknisk produksjon.
ADRESSEAVISEN MENER: Motstandskampen må aldri gå i glemmeboka
I løpet av noen timer den 8. mai ble fellesavisen Trondheims-Pressen forberedt i fellesskap av Sverre J. Herstad i Adresseavisen, Ole Øisang i Arbeider-Avisen og Fredrik Lützow Holm i Nidaros. Alle var nettopp satt fri fra krigsfangenskap og sto klare til å ta et samlet løft før den ordinære avisutgivelsen kunne kom i gang.
Redaktør Johannes Knudsen i Dagsposten var satt utenfor dette samarbeidet. Med sin formelle tilknytning til NS hadde denne avisen få muligheter til å gjenvinne folks tillit og måtte regne sine dager for talte.
Startet på nytt
I Adresseavisen var redaksjon og produksjonsapparat intakt, og avisen kunne fortsatt umiddelbart. Men utgivelsen av fellesavisen Trondheims-Pressen var også for denne avisen en nyttig markering at man startet på nytt, at en reorganisering skulle finne sted.
Allerede første utgivelse varslet at så vel Arbeider-Avisen og Nidaros som Adresseavisen ville komme ut som ordinære, separate aviser etter kort tid, så snart «de norske myndigheter har overtatt styret i Trøndelag». Fellesavisen ble for øvrig også sendt Dagspostens abonnenter og ga disse et klart signal om at Dagsposten ikke var en del av det tredelte fellesskapet.
Kong Haakon manet til ro og verdighet
Trondheims-Pressen kom med sitt første nummer onsdag 9. mai, trykt på kraftpapir fra Ranheim papirfabrikk, med taler av kong Haakon, kronprins Olav og statsminister Nygaardsvold slått opp på første side.
Avisen ga flere glimt av feiringen av den store fredsdagen 8. mai og hadde en større reportasje om frigitte fanger fra Vollan og Falstad, med intervjuer med flere av dem.
Slik fikk publikum de aller første vitnesbyrd om en virkelighet krigens aviser ikke hadde fortalt om, livet i fangeleirene og motstandskampens skjebner. På ettermiddagen samme dag fulgte nr. 2 av interimavisen, med en stort oppslått kunngjøring fra de lokale myndigheter, innrammet med i kraftig rød strek.
Gledesrus, ny ordfører og materielle problemer
I mange offentlige stillinger og verv var det gjeninnsatt personer som under krigen var avsatt av krigstidens maktapparat, blant dem Trondheims ordfører Ivar Skjånes.
Ågot kan ikke tilgi at venninnen valgte en tysker
Avisen kom i to nummer, på for- og ettermiddag, også de tre neste dagene, dvs. til utgangen av den første «fredsuken». I tillegg til den spontane gleden og frihetsrusen vise den firesiders avisen at folk stadig slet med de samme materielle problemene. Også Trondheims-Pressen hadde et stort antall bytteannonser.
Dessuten dukket nå en ny type annonser opp, etterlysning av biler, hester etc. som var beslaglagt av tyskerne.
Avisen hadde vært «okkupert som landet selv»
Adresseavisen var på gaten igjen som selvstendig avis mandag 14. mai, med Harald Torp som ansvarlig redaktør etter 3 ½ års opphold.
Allerede 11. mai hadde han vært på plass i redaksjonen, etter å ha brutt hastig opp fra sitt eksil i Stockholm. «Det er med usigelig glede vi noterer at Adresseavisen fra i dag av atter er på norske hender,» het det hans lederartikkel denne dagen. Avisen hadde vært «okkupert som landet selv».