Professor Leif Edward Ottesen Kennair (t.v.) og Andreas Aarseth Kristoffersen skal teste 200 personer i parforhold. Foto: OLE MARTIN WOLD

Siri Eskeland og Paul Thrane er begge studenter på NTNU. De er 20 år, og har snart vært kjærester i fem år.

– Vi gikk i samme klasse på ungdomsskolen, og bodde i samme gate i Bærum, forteller Siri. De ble kjærester etter at de hadde dugnadsjobb for å samle inn penger til klassetur til Polen.

– Det var en veldig hyggelig dugnadsjobb. Vi delte ut 9000 roser for jernbaneverket på Oslo S, forteller hun. Etterpå tok de toget hjem sammen, og så var de plutselig kjærester.

Den andre er snill

– Han virket så snill, sier Siri om Paul.

– Hun var veldig søt og snill og hyggelig å prate med, sier han om henne.

I fjor kom de til Trondheim for å studere. Han studerer fysikk og matematikk. Hun tekniske geofag. De regner med å være sammen for alltid.

På jakt etter hormonene

På Dragvoll er psykologistudent Andreas Aarseth Kristoffersen på jakt etter hvilke hormoner som får oss til å velge kjæreste.

Veilederen hans, psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair, introduserer temaet med å fortelle om gnagere: – To nesten like gnagere har en stor forskjell: Den ene danner familie, den andre ikke. Den som ikke danner familie, mangler hormonet Oxytocin som vi også kaller for tilknytningshormon eller kosehormon.

Det er dette hormonet Andreas Aarseth Kristoffersen er på jakt etter for å finne ut for å finne ut hva det betyr for hvordan vi velger partner. Han skal finne ut hvordan enkelte hormoner er med på å forme parforholdet.

Nå skal han intervjue 200 personer som er over 18 år, og som har vært i et forhold med en av motsatt kjønn i minst en måned. Dette er lenge nok til at den første forelskelsen er over, og forholdet har gått over i en ny fase, mener psykologistudenten og hans veileder Leif Edward Ottesen Kennair.

Følelsene varierer med stress

Ved kafébordet på Samfundet snakker Siri og Paul gjerne om forholdet sitt. De ser på hverandre og formulerer det de skal si sammen. Men også for dem varierer forholdet og følelsene. – Det har særlig med hvor mye vi har å gjøre, og hvor stresset vi er, sier de.

– Det er best når man har litt å gjøre, men ikke for mye, og ikke minst hvis vi har vært borte fra hverandre en stund.

Siri og Paul har bestemt seg for at de skulle velge studier uavhengig av hverandre, og at det blir feil om de gjør store valg bare på grunn av den andre. Tilfeldigvis endte de begge som studenter i Trondheim.

Ennå er de usikre på hvordan livet blir, men de regner med å ha hund, kanskje to-tre barn og jobb. – Vi vet ikke hvor vi skal bo, men det er ikke så farlig, sier Siri. – Det kommer vel an på hvor vi får jobb, sier Paul.

– Vi har ikke noen garanti for at det skal vare, men vi ønsker det begge. Vi vil legge til rette for at vi gjør selvstendige valg, og kan leve uten den andre, sier Paul.

Skal ta tester

På Dragvoll har Andreas Aarseth Kristoffersen et rom med skrivepult, stol og nakne vegger. Her skal testpersonene hans svare på spørsmål om forholdet og egen helse, ta urin- og spytteprøver for å måle hormoner og bli fotografert. Kristoffersen er interessert i personlighet, helse, sykehistorie og fødselshistorikk.

– Vi forventer at det vil være forskjeller mellom folk i evnen til å forholde seg til andre. Vi er for eksempel interessert i korttidssex. Noen har det. Andre ikke. Har det sammenheng med hormonene hos folk? spør Kennair. Han regner med at hormonene har betydning for seksuell adferd. Han regner også med at folk har ulike ønsker for forholdet avhengig av genetikken.

Psykologiteamet på Dragvoll samarbeider med den amerikanske forskeren Steven Gangestad i New Mexico som utfører lignende studier der. Slik vil de også kunne finne ut om det er kulturelle og genetiske forskjeller til hvordan folk ser på parforhold. Kennair regner med at de grunnleggende funksjonene er like der og her. – Alle vil ha et kjærlighetsforhold. Men han regner med at det vil være større forskjeller mellom folk i New Mexico enn i Norge.

Hvorfor er dette interessant?

– Hva er viktigere enn partnervalg? Vi er de vi er på grunn av valgene våre foreldre gjorde, og arten vår er blitt til på grunn av partnervalg. Partnervalg er det aller viktigste i livet, og det aller viktigste vi kan forske på, sier professor og veileder Leif Edward Ottesen Kennair.

Andreas Aarseth Kristoffersen sier det er ekstremt artig å blande psykologi og biologi på denne måten, og ikke minst å få jobbe sammen med Kennair og den amerikanske forskeren Steven Gangestad i New Mexico.

– Evolusjonspsykologi er veldig spennende. Hvorfor velger vi den vi velger?

Siri og Paul kan bare svare for hvorfor de har valgt hverandre. Siri sier hun vil være sammen med ham resten av livet. – Jeg er glad i ham, og jeg ingen andre kan gi meg så mye som han.

– Jeg er veldig fornøyd med å bo sammen med Siri, sier Paul. Begge mener de er ganske like og har mange felles interesser. De oppfatter seg selv og hverandre som ganske rolige og begge er snille.

Vil du være testperson?

Andreas Aarseth Kristoffersen skal teste 200 personer over 18 år for å finne sammenheng mellom hormoner og parforhold. Foto: OLE MARTIN WOLD
Her står plastkoppene klare til å ta imot spytte- og urinprøver. Foto: OLE MARTIN WOLD