Han mener utbyggerne i dag får et for fritt spillerom i Trondheim.

- Det kan se ut som at verken byggesakskontoret, byplankontoret eller byantikvaren har mandat nok til å holde de private utbyggerne i tøylene, sier Nyheim.

Han lanserer derfor forslaget om å opprette en stilling som byarkitekt i Trondheim, som kan bidra til å skape økt forståelse for faget arkitektur ved å delta i den offentlige debatten.

- Den offentlige vurderingen av arkitektonisk kvalitet i et prosjekt faller gjerne lett mellom flere stoler. I Bergen jobber de nå med å gjeninnføre stillingen som byarkitekt. Byarkitekten kan være en offentlig debattant, som gir råd til politikere og utbyggere om hva som er bra og dårlig, sier Nyheim.

LES MER PÅ PLUSS: Politikerne ber NTNU lage strategi for tilstedeværelse i Midtbyen

- Billigst mulig

Han mener en byarkitekt kan legge et faglig press på både private og offentlige byggherrer. I dag tar utbyggere og byggherrer for mye hensyn til pris når de velger arkitekt, mener Nyheim.

- En annen ting er at eiendomsmegleren får betalt mange ganger mer for å selge en leilighet, enn en arkitekt får for å forme den. Og her snakker vi fysiske omgivelser som også skal stå for kommende generasjoner. Utbyggerne vil ikke at arkitektene skal jobbe med prosjektene. Det skal være billigst mulig, noe som selvsagt påvirker kvaliteten. Alle har som mål å tjene penger, men jeg tror det offentlige må skape et handlingsrom til å bremse litt, sier Nyheim.

I fredagens Adresseavisen etterlyste kunsthistoriker Daniel Johansen mer kritikk av den moderne arkitekturen i Trondheim. Han trakk frem boligprosjektet Verftsgata 1, som er under bygging i Innherredsveien.

LES på PLUSS: Høgskoleparken kan bli Elgeseter sitt Nidarø

Kritisk byantikvar

Byantikvar Mette Bye sa seg enig i at det seks etasjer høye bygget med 29 leiligheter ikke er tilpasset omgivelsene.

- Verftsgata 1 har gått under radaren for oss, sa Bye blant annet.

- Det alvorligste ankepunktet vårt er at det ikke forholder seg til Bakke kirke, som ligger vis-à-vis, sa Bye, og pekte på at høyde og gesims ikke forholder seg byggene rundt.

Også professor Fredrik Lund ved Institutt for byggekunst, form og farge ved NTNU mener politikere og kommunens byggesakskontor lar utbyggerne få viljen sin for ofte.

- Utbyggerne setter premissene og stiller krav, samtidig som de lokker med at det blir fart på ting og de tjener penger, sa Lund i lørdagens Adresseavisen.

LES PÅ PLUSS: Bygger nytt kontorbygg i seks etasjer på Leangen

- Overkjører fagmiljøet

Lederen i Trondhjems Arkitektforening er enig med Johansen i at de folkevalgte trenger mer skolering innen arkitekturfaget, for at de skal gjøre bedre byplanmessige valg.

- Det kan se ut til at det er et misforhold mellom rollen til administrasjonen og politikerne. Kanskje politikerne i for mange tilfeller overkjører byplankontoret. Da er det ikke lenger fagmessige vurderinger som ligger til grunn for beslutningene, sier Nyheim.

Han viser også til debatten om planene for Trondheim Spektrum på Øya.

- Nye Spektrum på Øya er et prosjekt politikerne har bestilt uten å forstå hva det innebærer. Nå sitter de med lokaliseringsdebatt etter at prosjektet har kommet langt, fordi de ikke har tatt inn over seg hva høyden og utformingene innebærer før nå. Det er fordi de ikke har gjort en ordentlig utredning i forkant, sier Nyheim.