- Vi opplever at tiltak gjennomføres skrittvis og klattvis, så det er bra å starte en diskusjon rundt dette, slik at vi kan enes om en mer helhetlig fortettingsstrategi, sa Venstres Erling Moe i bygningsrådet onsdag.
Det er Høyres kommunalråd Ingrid Skjøtskift som dro i gang debatten om eplehagefortetting. Hun fikk flertall for et forslag om at rådmannen kommer med en sak til bygningsrådet, om hvordan man kan forhindre at summen av mindre fortettingstiltak kan gi utilsiktet og uønsket effekt på etablerte bomiljøer i byen.
Bygningsrådet ba også om at det synliggjøres hvilke områder i Trondheim som har gamle/foreldede eller mangler reguleringsplaner, og hvordan utfordringene det fører med seg kan møtes.
Rådmannen aksepterer 520 nye boliger på Nyhavna øvre
- Naboer betaler prisen
Skjøtskift viste til utbygging og planer om til sammen åtte boliger i to eplehager i Nardoskrenten, hvor de som allerede bor i nabolaget er svært kritiske til at fortettingene ikke blir vurdert samlet.
- Vi har ikke gode nok verktøy til å se saker i sammenheng. Vi må sikre likebehandling av utbyggere, samtidig som vi ivaretar gode bomiljø. Da er det fint hvis rådmannen hjelper oss til å få flere kvalitetskrav inn, slik at naboer ikke betaler hele prisen når det fortettes, sa Skjøtskift.
Espen Agøy Hegge fra Kristelig Folkeparti fremmet et tilleggsforslag på vegne av KrF, Ap, MDG, V og Sp.
I det ber bygningsrådet rådmannen vektlegge helheten i utbyggingsområdet når dispensasjoner fra gamle reguleringsplaner behandles.
Slik planlegges nybygget i Dybdahls veg
Ti for, kun Frp mot
Samtidig ber politikerne rådmannen om å gjøre det lettere for byens innbyggere å finne informasjon om kommunens saksbehandling i byggesaker, og hvilke momenter som vektlegges.
- Vi ber rådmann vektlegge helheten i områder hvor det gis dispensasjon fra gamle reguleringsplaner, og informere byens beboere bedre om hva som vektlegges når dispensasjonssaker avgjøres, sier Hegge.
Forslagene fra Hegge og Skjøtskift ble begge vedtatt med ti stemmer. Kun Frp stemte mot.
Byplansjef Ragna Fagerli orienterte bygningsrådet om hvilke hjelpemidler kommunen har for å ivareta etablerte småhusområder, når det fortettes.
Kartene viser de siste endringene, og pågående reguleringsplaner og byggesaker. Fagerli påpekte at det kan være en svakhet at ikke pågående planarbeid er i kartverket før etter varsel om oppstart.
Hun viste til at kommuneplanens arealdel har krav til uterom, og sammen med byformveilederen er særlig viktig i områder hvor det ikke finnes reguleringsplan eller når de er gamle.
Fortetting? Ikke i vår hage
- Små utløser ikke krav
Fagerli påpekte også at naboer og berørte høres i byggesaker.
- Når det er mange små tiltak, er det vanskelig å se den samlede konsekvensen. Rekkefølgekrav blir sjelden utløst ved små saker, men kunne vært det dersom utbyggingene ble sett på samlet, sa Fagerli.
Rekkefølgekrav kan være krav til utbygger om å opparbeide infrastruktur som lekeareal, støyskjerm og gangvei.
Fagerli opplyste at rådmannen blant annet er i gang med å utarbeide en strategi for byutvikling, der kommunens fortettingsstrategi, inkludert eplehagefortetting, skal sees nærmere på.