På tre sesonger, har 21-åringen gått fra å være et sjarmerende frisk pust til å bli en nøkkelkusk i trøndersk travsport. Etter at hun som første kvinnelig kusk vant den tradisjonsrike hesteeierkanna med familiehesten Seaborn Simona i 2012, har det stort sett vært medvind i løpsbanen for Amanda Robertsen.
Luksusproblem
Fortsatt herjer hun med konkurrentene sammen «Simona», men hun får også stadig flere jobbtilbud fra andre hesteeiere. For knappe to uker siden vant hun fire løp på Leangen – det har ingen kvinnelig norsk kusk gjort før henne.
Les også: Amanda ble historisk på Leangen
Det er selvsagt et luksusproblem, men Robertsen innrømmer glatt at «suksessmedaljen» har en litt vrien bakside.
- Nå får jeg så mange tilbud om oppsitt at jeg må vrake hester. Tidligere har jeg opplevd å bli meldt på sju hester i et ungdomsløp, men nå blir jeg stadig oftere satt opp på flere hester i ordinære løp også. Kommende mandag på Leangen var det tre ulike hesteeiere som ville ha meg som kusk i det samme løpet. Da blir det noen runder med litt vanskelig vurderinger, og det er mange hensyn å ta. Men det er dette toppkuskene sliter med hele tiden, og på en måte det man streber etter. Jeg får ofte dårlig samvittighet rundt valgene – spesielt dersom jeg må vrake en hest jeg har kjørt fast – og derfor et det godt å ha noen gode rådgivere som kommer med innspill på hva jeg bør gjøre, sier hun.
Les også: Travkomet ble champion
Ny rekord på mandag
Hennes personlige rekord så langt, er seks oppsitt på en løpsdag. Den rekorden står for fall på mandag. Da kjører Amanda sju av elleve løp. Så travle løpsdager er det ikke mange fler enn Jomar Blekkan som har på Leangen.
Apropos Blekkan – av Leangens utviklingssjef Per Jørgensen blir Robertsen utpekt som en potensiell arvtager etter Blekkans som trøndersk travsports frontfigur.
- Per liker å snakke med store ord, men det er bare artig å bli dratt frem på det viset. Jeg er kanskje den yngste på Leangen som kjører så mange løp som jeg gjør, så et er kanskje naturlig å tenke sånn. Jomar er veldig god, men det er lov å leve i trua om at jeg en vakker dag kan ta over, sier hun og gliser.
Selv om hun til uka passerer 150 starter, og har kjørt inn i underkant av en million kroner i premiepenger så langt i år, kan ikke Robertsen leve av travet. Hun går tredjeåret på handelshøyskolen i Trondheim, og jobber som kunderådgiver i bank ved siden av.
Catchdriver
Men suksessen i sulky og på hesteryggen gjør at hun leker med tanken på å bli profesjonell – såkalt «catchdriver» – blant travkjendiser som Eirik Høitomt, Vidar Hop og Lars Anvar Kolle. Det vil i så fall innebære at hun må flytte sørover.
- Det ville blitt beintøft, men det er klart at jeg har vært inne på tanken. Det er mye tøffere konkurranse på Østlandet, og jeg har ingen tro på at oppsittene vil komme automatisk av å flytte. Jeg måtte i så fall ha jobbet hos en travtrener med mange gode hester. En trener med tillit til meg – som hadde brukt meg som kusk på hestene sine. Men jeg er for øyeblikket ikke i kontakt med noen trenere der nede, og jeg skal uansett bli værende i Trondheim ut skoleåret. Derfor er det ikke noe tema nå, men det kan bli det senere. Det hadde vært artig å prøve det, sier hun.
Selv om hun så langt har kjørt de aller fleste løpene sine på Leangen, har hun begynt å få oppmerksomhet fra hesteeiere også andre steder i landet. Men økonomien holder henne tilbake. For Amanda ville en tur for til for eksempel Bjerke for å kjøre en hest fort blitt et rent tapsprosjekt.
- Hadde jeg reist mer, hadde jeg fått kjøre mer. Men jeg skal overleve økonomisk også, og det ligger ingen gevinst for meg i å ta et oppsitt på en hest med liten seiersmulighet langt hjemmefra. Dukker det imidlertid opp brukbare muligheter, tar jeg gjerne turen, sier hun.
Representerer Norge
Denne helga tar Robertsen turen til Jarlsberg og Drammen. Etter pallplassen i NM i montéridning, skal hun representere Norge i Nordisk amatørmesterskap. Til tross for at hun møter både langt eldre og mer meriterte ryttere, er det ingenting i veien med ambisjonene.
- Jeg har ikke deltatt i nordisk før, og kjenner ikke helt til opplegget. Men selv om det ser litt vanskelig ut, går jeg for gull. Det gjør jeg alltid, sier hun.
Les også: Hemmeligheten bak kanontraverne