Han er 21 år og spiller for Vålerenga – som lørdag møter Lyn i Obosligaen, til et klassisk derby mellom vest og øst i hovedstaden.
Den gode dribleren, som ubeskjedent har skildret seg selv som «en skaper med X-faktor», var tidlig et stort fotballtalent, langt foran vennene sine.
Hjemmebanen til Vålerenga er bare en t-banetur unna barndomsstedet – drabantbyen Romsås nordøst i Oslo.
Likevel har veien dit vært lang og kronglete.
– Vi går feil vei. Varsellampene bør blinke. Det bekymrer meg at det er så dyrt å spille fotball. Fotball blir jo nesten en rikmannssport, sier Bully.
Elitelag på hvert årstrinn
I artikkelserien «Den delte fotballbyen» går VG i dybden på forskjellene i Fotball-Oslo.
VG møter Bully på Romsås senter i Oslo. Det er et område der mer enn ett av fem barn lever i familier med vedvarende lavinntekt.
– Her er det familier som ikke klarer å betale, og da får ikke de barna mulighet til å være i et system hvor de blir bedre, mener Bully.
– Faller du ut av fotballen, spesielt her i Groruddalen og Holmlia og de litt utsatte stedene, henger du kanskje med feil folk isteden.
Vålerenga har de siste årene vært den klubben i Norge som har utviklet flest spillere til toppfotballen.
Rundt hundre spillere er i dag med på et elitelag i klubben. Det er ett elitelag på hvert årstrinn fra 12 til 19 år.
Målet er at Vålerenga skal være den naturlige veien for Oslo-ungdom som vil ut i Europa.
Men toppklubben har merket seg en endring.
– En lengre vei for å lykkes
– Jo lenger jeg jobbet der ... jo flere spillere kom fra vestkanten, sier Thomas Hasselgren.
Han var i Oslo-klubben fra 2012 til 2020 og la merke til tendensen allerede for ti år siden.
– Og det er synd, for det er mye råpotensial i Groruddalen og de områdene. Det er mange gode spillere som får en lengre vei for å lykkes.
Thomas Hasselgren
Eks-utviklingsleder Vålerenga
Som utviklingsleder bygget Hasselgren opp Vålerengas akademi. Han er i dag akademisjefsutvikler i Svensk Elitfotboll.
Hasselgren har en enkel forklaring på hvorfor barn fra velstående områder fyller opp akademiet: Tilgangen på baner hos klubbene de kommer fra.
– Barna der trener mer, eller ... de er gitt mulighet til å trene mer.
– Går klubben glipp av spillere fra andre strøk av Oslo som kunne blitt veldig gode?
– Det tror jeg, dessverre.
– En rampete liten gutt
Å leke på løkka. Ikke tenke, bare være kreativ og ha det moro.
– Det var det som formet meg, beskriver Bully.
Han ble så god at han følte at han måtte videre for å ta det neste steget. Vålerenga ville ha ham. Bully var 13 år.
– Jeg ble hentet til klubben, men så ble jeg kastet ut fordi de mente jeg hadde for dårlige holdninger, sa han i TV 2s dokumentarserie «Grorud Underdogs».
Bully sier han var en rampete liten gutt. Ikke noe alvorlig. Han likte å le og kose seg på trening, men det var ikke alltid timing for det.
Han ble der i to år. Etterpå kom knekken. For hva nå?
– Du finner råere talenter i de utsatte områdene, men det kreves en større jobb å håndtere dem. Noen har jo nesten ingen støtte hjemmefra. Det er jo ikke fair. De får ikke samme muligheten, dessverre, sier Thomas Hasselgren – som uttaler seg generelt om temaet.
Han ser at kreativiteten gjerne blomstrer hos spillere som har hatt friere rammer. Det kan de bruke til sin fordel.
– Men i lokalmiljø med mindre penger blir det vanskelig med kvalitetstreninger eller det antallet treningstimer som kreves.
I noen miljøer får barna et godt tilbud: Klubber kan ta høye treningsavgifter, fordi foreldre har mulighet til å betale. Det gir vinteråpne baner og mange treninger med gode trenere.
– Skolefritidsordning med fotball er noe kommunen eller staten kan støtte. Og så kan de bidra til at det åpnes flere idrettsanlegg på vinteren, mener Hasselgren.
«Romsås Wall of Fame»
Thomas Hafstad overtok som utviklingsleder i Vålerenga etter Hasselgren. Han har ansvaret for klubbens spillere fra 12 år til 19 år.
Spesielt på elitelagene fra 13 til 15 år jakter toppklubben på de største talentene i Oslo-området.
– Vi skal være en klubb for alle, men kanskje uten at vi har tatt det skikkelig innover oss, rekrutterer vi i større grad fra noen spesifikke områder, medgir Hafstad – og nevner Heming, Bækkelaget og Ski som de største leverandørene.
Thomas Hafstad
Utviklingsleder i Vålerenga
30–40 klubber har levert gode talenter til Vålerenga de siste årene, påpeker han.
– Det er fortsatt spillere fra østkantklubber hos oss, for all del, men kanskje i mindre grad enn det var før.
For Omar Bully Drammeh ble redningen årene i Grorud, fra 2019 til 2022. Klubben hjalp ham utenfor banen, for det var der han slet mest.
– Så begynte jeg å blomstre som spiller. Da gikk det bare oppover.
Nå venter Vålerenga-spilleren på å bli skadefri.
En dag er han kanskje på «Romsås Wall of Fame» på det lokale kjøpesenteret.
– Jeg må herje litt for Vålerenga først, smiler han.
Joshua King, Jan-Derek Sørensen og Grete Waitz er lokale helter å se opp til.
– Alt er mulig, det er bare litt tøffere for oss.
«Årets ildsjel»: – Dette står til stryk
Heming: Fotball-oasen i Holmenkollen