Han skulle gjøre det med en blanding av egenutviklede og internasjonale spillere. Slik ble det ikke.

For snaue 14 dager siden ga han beskjeden til RBK-ledelsen at klubben måtte se seg om etter en ny sportsdirektør.

LES OGSÅ:

«Det er jo private forhold som ligger bak, men også av respekt for RBK og en krevende lederstilling synes jeg det er riktig å si opp. Selv om jeg er i nærheten av å bli helt frisk, er jeg ikke villig til å ta den risikoen verken for meg selv eller klubben. Jeg har vel sagt at jeg skulle arbeide meg frisk, men samtidig er det en erkjennelse av at man må bruke nok tid til å komme tilbake.»

Slik begrunnet han avgjørelsen til klubbens egen hjemmeside i går.

Entusiasme

Det var langt i fra slik han håpet det skulle ende da han kom hjem 3.juli i fjor. Slik svarte han da Adresseavisen ba ham, som sportsdirektør, om å tenke ti år frem i tid.

«Jeg har alltid brent for spillerutvikling, og jeg trodde også da jeg gikk inn i jobben at det fortsatt var mulig å få fram spillere fra Midt-Norge til et godt europeisk nivå () RBK har brukt store ressurser til spillerutvikling og jeg er fornøyd med at vi har klart å utvikle egne spillere uten å samtidig stenge ute spillere fra andre nasjoner. De vi har hatt har vært så gode at trønderne har kunnet ta lærdom av dem.»

Eggen gikk aktivt ut, og svarte åpnere enn mange om hvilke spillere som var interessante for Rosenborg, og hvilke posisjoner disse spillerne skulle besette.

Åpenheten og entusiasmen rundt go'foten, trønderske spillere og tilbake til røttene var en fryd for RBK-tilhengerne.

Men spillerne som nærmest var lovet før vinduet stengte 1.september, kom aldri. Han ønsket to fra Astana (!) på prøvespill. Det ble raskt klubbet ned etter at spillerne ble rundspilt på Lerkendal. På vinduets nest siste dag ble et siste desperat forsøk gjort med å hente 30-millioners spilleren Sebastian Prödl. Men midtstopperen lot seg ikke imponere over hva Eggen og RBK kunne lokke med.

Isfronten med Tørum

September ble også den måneden hvor konflikten mellom trener Knut Tørum og Eggen kom enda sterkere til uttrykk. Den hadde ulmet siden mai, men det var i Aftenposten 17..september den kom til overflaten. Da uttrykte sportsdirektøren at RBK langt fra har prestert godt nok i årets sesong, og at en hovedtrener i Rosenborg til enhver tid lever av nettopp resultatene. Tørum svarte til Adresseavisen at han ikke hadde hørt noe om dette fra Eggen selv.

Noen dager senere ble det kjent at det hadde vært en lang prosess i kjernefamilien Eggen om flyttingen fra Fredrikstad.

«For meg gjaldt det også villighet til å endre rolle, og jeg hadde en veldig endringsmotivasjon foran dette. Det var en forutsetning at det var langsiktighet. Det var et krav når vi først skulle flytte med en 15 år gammel datter, at pappa skulle inn i en fast jobb og ikke i et åremål. Hun ville ikke risikere å måtte flytte igjen etter ett år.»

Enden på RBK-kapittel

Fortsatt hadde det ikke kommet nye spillere til Lerkendal, og spørsmålene om dette kom oftere og oftere. Så smalt det som i stor grad utløste Eggens sykemelding, og som nå viser seg å være enden på nok et RBK-kapittel for Eggen.

At Rosenborg hadde slått selveste Valencia kom i bakgrunn da Adresseavisen avslørte isfronten mellom ham og Tørum. En helt surrealistisk seanse utspilte seg på treningsfeltet. Knut Tørum ble stående og snakke med en haug journalister om at han følte seg alene i klubben, mens Knut Torbjørn Eggen, Rune Bratseth og assistenttrener Trond Henriksen - som ledet spillsekvensen på egen hånd - sto på en helt annen side av feltet.

Dagen etter svarte Eggen slik:

«Jeg skulle vært enda mye nærmere Knut, og lagt armene rundt ham. Men vi har ikke truffet hverandre så godt som vi skulle. Vi prøvde å rette på det rundt krisemaksimeringen i forbindelse med Chelsea-kampen i London. Men både klubbens ledelsesekspert og Knut selv har bedt meg om å holde en armlengdes avstand.»

Sollied-kjøret

Tørum ble sparket, mens Eggen i større og større grad fikk merke kjøret i forholdet til nye spillere. Tidlig i november lovet han fem til nyttår, samtidig som han skulle skaffe ny trener. Trond Sollied var førstevalget, noe som aldri var en hemmelighet. Kjøret rundt trenerspørsmålet fortsatte tøffere og tøffere for hver dag, inntil han 10.desember ga fra seg Sollied-ansvaret. To dager senere, samme dag som Schalke-kampen, innrømmet Eggen at det var tunge tider:

«Når det gjelder alle spørsmålene rundt trenersituasjonen, så må jeg innrømme at all uvissheten og at dette har trukket ut i tid preger meg. Det kan jeg ikke legge skjul på.»

Resten av hans tid i Rosenborg handler om sykemeldingen. Om at han skulle liste seg tilbake til jobb. 14 dager ble til uker og måneder før han i midten av april fortalte at han hadde vært i jordkjelleren, og at han trengte profesjonell hjelp for å komme tilbake. I perioden fikk han også klare tilbakemeldinger fra RBK-ledelsen på at han fikk bruke den tiden han måtte for å hente tilbake gnisten.

Kanskje var oppsigelsen det rette for både ham og Rosenborg. Og kanskje var det feil at han i det hele tatt kom til Lerkendal med hvit dressjakke og ikke i treningsdress.