Sjefen for kvinnelandslaget i langrenn, Ole Morten Iversen, har benyttet oppholdet i italienske Livigno til å reagere på bildet som er skapt i norske medier de siste ukene. Både VG og Dagbladet har rettet kraftig fokus på problematikken rundt vekt og spiseforstyrrelser i langrennssporten.
Marthe Kristoffersen, tidligere toppløper og nå lovende langrennstrener, har ærlig fortalt at hun har sett utøvere gjemme bort mat, og at hun også selv gjorde det da hun var aktiv.
Marit Bjørgen, den beste av dem alle, fortalte i sin biografi at hun i tjue år så landslagsvenninner pirke i maten og tyne vekten.
Likevel velger altså landslagstrener Iversen å uttale at «idretten langrenn får litt mer dritt enn det vi fortjener». Det står han selvfølgelig helt fritt til å mene, men er det særlig klokt?
Forskning viser at kvinnelige langrennsløpere på høyt nivå er betraktelig mer utsatt enn resten av befolkningen. Både gamle og relativt nye helter forteller i detalj om et omfattende problem.
Fokuset langrennssporten får rettet mot seg kan sikkert være ubehagelig. Det kan kanskje også virke urettferdig, slik astmadebatten og diskusjonen i etterkant av dopingsakene antakelig også kunne føles for langrennssportens menn.
For det var nettopp menn, og bare dem, som ble løftet frem da Trenerklubben og Norges Skiforbund for en måneds tid siden ba inn til seminar og årsmøte på Beitostølen i forkant av sesongåpningen i november.
Trenerklubben er et forum for alle langrennstrenere her til lands og arbeider for å fremme langrennstrenernes faglige utvikling.
I invitasjonen som først ble sendt ut 1. oktober, og deretter gikk ut på nytt som en reminder 25. oktober, var ikke problematikken rundt vekt og spiseforstyrrelser nevnt med ett eneste ord i programmet.
Trønderen som ga seg hadde nok helt rett
Enda mer oppsiktsvekkende var det å se hvilke portretter Trenerklubben hadde valgt å dekorere invitasjonen med. Ni trenere og øvrige fagpersoner var inkludert. Det var Thomas Losnegard, Ola Vigen Hattestad, Per Elias Kalfoss, Eirik Myhr Nossum, Espen Bjervig, Torstein Drivenes, Ole Morten Iversen, Øyvind Sandbakk og Arild Monsen.
Det ble så mannstungt at Trenerklubben ikke fant plass til en eneste kvinne.
Dette skjer fem år etter at skiforbundet satte i gang sitt mentorprogram for å øke andelen kvinnelige trenere og ledere.
Tre år senere hadde Monika Kørra blitt juniorlandslagstrener i langrenn og flere kvinner hadde fått posisjoner i de ulike skigrenene.
Men selv om skiidrettene er på rett vei, er det underlige signaler som sendes ut. Både fra Iversen i vektdebatten og enda mer fra Trenerklubben.
Det foregår noe bak ham som lover godt
Det har heldigvis foreningens leder, trondheimsbaserte Øyvind Sandbakk, forstått.
- Det har rett og slett vært ugjennomtenkt. Samtidig reflekterer det programmet, som også har overvekt av menn, og et generelt problem i idretten. Da styret i Trenerklubben oppdaget glippen, noe vi er fryktelig flaue over, ble det tatt tak i og kjørt mange prosesser på i etterkant, sier Sandbakk.
Han trekker frem at debatten rundt vekt og spiseproblematikk skal diskuteres på møtet, selv om det ikke står spesifikt i programmet.
Det er liten grunn til å mistenke at noen i Trenerklubben er motstandere av økt kjønnsbalanse. Invitasjonen er kanskje et resultat av tankeløshet, eller like mye kan det være et signal om rådende tankesett generelt i idretten.
Bevisstheten på hvilke signaler som sendes ut ser ikke ut til å ha vært til stede. Det samme er grunn til å problematisere rundt Ole Morten Iversens utspill i vektdebatten.
Jeg mistenker ikke Iversen for å ønske noe annet enn det beste for alle langrennsløpere, men hvor enkelt er det for utøverne å snakke åpent om denne type problematikk når treneren opplever fokuset som «dritt»?
Ville Marthe Kristoffersen, hvis hun var i Iversens posisjon, ha valgt de samme ordene?
Jeg tror ikke det.
Onsdag denne uken ble for øvrig invitasjonen til Trenerklubbens årsmøte sendt ut for tredje gang. Da var bildekollasjen endret, etter at flere medlemmer skal ha reagert. På den oppdaterte invitasjonen var sju menn fjernet. Monika Kørra, juniorlandslagstreneren, var satt inn mellom Espen Bjervig og Torstein Drivenes. Kørra var også skrevet inn i programmet, to ganger til og med.
Den flaue tabben, som det nesten tok én måned å rette opp, forteller nok mest at det er på skyhøy tid med kvinner inn i ledelsen av norsk langrenn.