HARSTAD: I Johannes Høsflot Klæbos fravær dro Johaug til ski-NM som mesterskapets klart største stjerne. Søndag formiddag leverte hun en strålende etappe for Nansen på stafetten. Etterpå stilte hun som alltid opp for den ventende pressen.
Selv da en lokal journalist fra Harstad brukte et minutt eller to på å rigge opp kameraet, ventet Johaug tålmodig og svarte på det hun ble spurt om.
Hun kunne ha latt være. Hun valgte å stille opp.
Det gjorde hun også på lørdag, da NRK utfordret henne på det mest alvorlige og ømtålige temaet som finnes i verden akkurat nå: Russlands angrep på Ukraina.
Selv om uttalelsene hennes sikkert kan være mulig å vri og vende på, selv om hun ikke har noen garanti for hvordan de blir oversatt til utenlandske språk, ga hun en knallhard melding i retning Aleksandr Bolsjunov og de øvrige utøverne som bidro i Vladimir Putins propagandashow i Moskva.
Sammenlignet med det Johaug pratet om er en overgang i internasjonal fotball fullstendig betydningsløs. Men det er nettopp den Erling Braut Haaland gjemmer seg bak når han denne uka har valgt full taushet etter å ha ankommet samlingen før privatlandskampene mot Slovakia og Armenia i privatfly.
Ståle Solbakken, som frem til nå har fått mye fortjent ros for sin håndtering av verdispørsmål i sin tid som landslagssjef, trøbler langt mer når han skal forsvare valgene rundt Haaland enn når han angriper Qatar og norsk fotballs bruk av kunstgress.
Gulljubel for trondheimslaget: – Ble dritnervøs
Solbakken argumenterer med at oversettelser av Haalands uttalelser til utlandet kan bli spekulative.
Slik man kunne ha sagt med Johaugs Russland-uttalelser, eller Nato-sjef Jens Stoltenbergs svar om den pågående krigen i Ukraina.
Solbakken har en vanskelig sak, og valgene til den norske landslagsstjernen har naturlig nok møtt motbør. Ordet «nykker» er blitt brukt, godt mulig med rette.
Den tidligere RBK-stopperen Stefan Strandberg liker ikke at lagkompisen får kritikk. Han sier at han blir «jævlig forbannet». Begrunnelsen er ikke så enkel å få tak på.
Strandberg sier at han kjenner Braut Haaland ekstremt godt og mener at det skulle bare mangle at superstjernen i den situasjonen han er i nå får litt fred og ro når han skal ta det Strandberg omtaler som et «ekstremt vanskelig valg».
Uhyggelig svikt i ferd med å bli avslørt
– Husk at fotball er verdens desidert største idrett, det er mange milliarder som vet hvem Erling er. At han får litt ro skulle bare mangle, sier han ifølge TV 2.
Som om dette skulle være argument for å slippe kritiske spørsmål. Tvert imot er det et godt argument for at det er nødvendig med en uavhengig presse.
Haaland er muligens norsk idretts største forbilde. Det han gjør, blir kopiert av tusenvis av barn og unge. Haaland setter standard med sin oppførsel på landslaget, slik Johaug gjør i sitt miljø.
Dropper Johaug pressen, er det lettere for resten å gjøre det.
Strandberg spør om Norge heller ikke kan omfavne Haaland og viser til at han har gjort et intervju med Norges Fotballforbund.
Hva sa du egentlig til Emil Iversen?
Han sier Erling er verdens fineste gutt. Som om det skal være andre regler for fine gutter enn resten av befolkningen.
Alt dette tyder på at han ikke forstår betydningen av motstemmer, en fri og uavhengig presse og ikke minst: Det tyder på perspektivløshet i en tid der både fotballandslandskamper og fotballoverganger er relativt uviktige.
Uansett hvor mange milliarder av kroner som står på spill.
Solbakken har valgt å ta Haaland i forsvar, både i denne saken og i problematiseringen av Qatar-markeringene. Han har muligens ikke noe valg. Blir Haaland misfornøyd er det en risiko for at han lar landslaget seile sin egen sjø, slik Ada Hegerberg gjorde for fem år siden.
Situasjonen minner om den Norges Skiforbund opplevde da Petter Northug raskt vokste til å bli landets største idrettsstjerne.
Solbakken hinter om «Zlatan-grep»: – Veldig gode til å beskytte feltet
Med en skiledelse som var uforberedt gikk Northug sine egne veier, han utfordret og fikk det stort sett alltid som han ville. Han ble større enn laget han var en del av.
«La Petter være Petter», ble det sagt da Northug provoserte, engasjerte og sjokkerte. Kritikere og motstemmer ble latterliggjort.
I ettertid vil nok de fleste se at tydelig ledelse og grensesetting manglet, og at dette etter hvert gikk utover både skilandslaget og Northug selv.
Med flere saker som denne risikerer Solbakken å miste autoritet, både utad og internt.
Det kan resultere i at hans sterke stemme, som han til nå har brukt godt i en rekke viktige spørsmål, ikke lenger vil bli lyttet til i samme grad.
Å behandle alle likt er ingen løsning, men alle fortjener å bli stilt krav til og vite hvor grensene går.
Å «la Erling være Erling», slik holdningen nå ser ut til å være, er neppe noen god idé.