Svenske journalister uttrykte stor forundring da mange norske spillere lot være å gå gjennom den såkalte mixed zone, området der utøverne møter pressen, etter seieren på Friends Arena søndag kveld. Det samme skjedde etter tre poeng mot Serbia i Beograd.
– Alle, også Zlatan, selv på sitt verste og mest irriterte, gikk alltid gjennom. Og jeg tror han stoppet 80 prosent av gangene. Kanskje han ikke stoppet to eller tre av ti ganger. Men alle har alltid gått gjennom pressesonen, ble Aftonbladet-journalist Johan Flinck sitert på i VG.
Ødegaard har overbevist Rekdal: – Kommet mer til sin rett
Parallelt med den norske oppturen er forholdet Norges A-landslag er i ferd med å få til mediene nok en gang verdt å problematisere.
Poenget er ikke at pressen skal få sympati. Det handler om å forklare hvorfor utviklingen er uheldig – på sikt også for det norske landslaget.
Hele denne landslagsperioden, som kommer etter en samling der Erling Braut Haaland ble totalskjermet, har vært preget av pussig mediehåndtering.
Pressesjef Morten Morisbak Skjønsberg startet med å avbryte Jens Petter Hauge og Birger Meling under et av de første pressemøtene, fordi det ble stilt et spørsmål han hadde liten sans for.
Det var pinlig.
Pinlig frem til Haaland tok ordet
Deretter fortsatte landslagssjef Ståle Solbakken med å legge det som vanskelig kunne oppfattes som annet enn tydelige premisser for hvilke spørsmål Braut Haaland skulle få, da superstjernen endelig stilte opp på pressekonferanse.
Det var unødvendig.
Dette ble fulgt opp med at mange spillere unngikk pressen etter to kamper hvor det norske landslaget hadde prestert langt over forventet.
Det er ikke enkelt å forstå. At det heller ikke er i tråd med Uefas regelverk er verdt å nevne.
I sum kommer nok alt dette som et resultat av at landslagsledelsen ønsker å skåne Norges største idrettsstjerne, Erling Braut Haaland. Det er til å forstå og det kan også være klokt, men strategien bak virker mangelfull. Norges fotballtopper virker uforberedt på enkelte sider ved å ha fått en superstjerne.
Behandlingen av Haaland virker overbeskyttende og misforstått. I stedet for å oppfordre til åpenhet, tilgjengelighet og ærlighet, gjøre forsøk på å normalisere fremfor å skape avstand, kan det se ut til at landslagsledelsen farliggjør møtet med mediene.
Enda bedre det som skjer i bakgrunnen
Så kan du spørre: Hvorfor er det viktig at idrettsutøvere prater med pressen?
Det er ingen utfordring for demokratiet om norske landslagsspillere lar være å svare på spørsmål som «hva følte du nå?» etter en fotballkamp. Verden går likevel fint videre. Pressen lager journalistikk uansett. Ofte kan den bli vel så interessant med alternative kilder.
Når Norges Fotballforbund forsøker å legge føringer på hvilke spørsmål pressen skal stille, og i tillegg skjermer utøverne slik at viktige spørsmål av samfunnsmessig betydning aldri kan bli stilt, er det derimot et langt større problem.
Deler av idretten, deriblant den delen hvor dagens landslagsspillere var svært aktive i for ti-tjue år siden, barnefotballen, driftes ved hjelp av offentlige midler. Topp påvirker bredde, og omvendt.
Alt henger sammen. Valg som tas i en gjennomkommersialisert toppfotball har betydning for det som skjer på kunstgressbanene rundt om i hele landet.
Det er et argument for at offentligheten har interesse av spørsmål som omhandler mer enn hvem som laget målene på Friends Arena søndag kveld.
Landslaget feiret på luksusbåt: – Får se om jeg får en faktura
En av pressens oppgaver er å problematisere valg som blir tatt av maktpersoner. Landets største idrettsstjerner har i likhet med lederne stor innflytelse.
Derfor bør Norges Fotballforbund legge til rette for at det er mulig å stille relevante spørsmål om sportsvasking, tildeling av internasjonale mesterskap og måten toppklubber i fotballen blir ledet på.
Og derfor er det viktig at de mektigste aktørene, som Haaland og landslagsstjernene, blir konfrontert med tematikken. Så kan de eventuelt la være å svare, om de mener det er riktig.
Det Haaland gjør er lett å kopiere for lagkameratene. Og deretter for millioner av fotballspillere rundt om i verden. Påvirkningskraften er enorm.
Haaland trenger ikke å ta hensyn til denne delen av å være superstjerne, men han må tåle å bli minnet på det.
Northug har helt rett
Et ikke uvesentlig poeng er at det er pressens oppgave, ikke landslagsledelsens, både å velge ut og stille spørsmål. Landslagsspillerne- og lederne velger om, og i så fall hva, de vil svare.
Pressesjef Morisbak Skjønsberg forklarer oppførselen i Stockholm søndag kveld med dårlig tid. I etterkant mener han at flere sannsynligvis burde blitt skyflet gjennom pressesonen.
Den forklaringen mister troverdighet når Haaland tar seg tid til å stille på et intervju for Norges Fotballforbund, en kanal som er komplett strippet for mulige kontroversielle spørsmål. Det forteller at tidsnøden ikke var overveldende.
Det handlet om prioriteringer.
Han er unntaket. RBK har altfor ofte mislyktes
Utviklingen vi ser nå, bidrar til at landslagsstjernene i økende grad kan distansere seg både fra folket og verden utenfor den boblen de selv lever i, selv om det første kan kompenseres med aktivitet på sosiale medier.
Uvanen de har lagt seg til mot den uavhengige pressen kan bli vanskelig å bli kvitt, ettersom det må strammes til etter å ha blitt løst opp.
Særlig spesielt blir dette fordi sjefen, Ståle Solbakken, har imponert også på dette feltet i sin første tid som landslagssjef. Det er ingen grunn til å tro at han ikke skjønner medienes rolle og samfunnsbetydning.
Den sportslige fremgangen gjør at konsekvensene ikke blir synlige her og nå. Det er nok mange som himler med øynene over nok en kommentar om denne problemstillingen, særlig så lenge Norge vinner.
På sikt risikerer en sportslig nedtur å forsterkes. Mulige negative konsekvenser ved å gå bakveien for å unngå journalister kan være at de norske spillerne oppfattes som dårlige tapere. Omdømmet kan svekkes.
Knockoutseier over fotballgutta
En annen mulig konsekvens er at fremgangsmåten til «våre beste menn» svekker troverdigheten til norsk fotball og autoriteten til lederne. Hvilke verdier vil Norges Fotballforbund som samfunnsaktør stå for?
Det er nemlig langt fra t-skjorteaksjonen mot Qatar for kort tid siden til vegringen mot å besvare kritiske spørsmål om lignende tematikk under denne landslagssamlingen.