Onsdag kvittet Rosenborgs styre seg med enda et sidespor og en bekymring. Nå har de snart bare fotball å snakke om på styremøtene. Det er vel egentlig på høy tid at alt fokus settes på det en fotballklubb skal drive med?

La de som kan eiendoms— og hotellnæringen holde på sitt, så kan Rosenborg rendyrke det de kan best. Det høres ut til å være en grei arbeidsfordeling for meg.

Tenker med hjertet

Det er ikke mer enn tre måneder siden et ekstraordinært årsmøte forsøkte å latterliggjøre kritikerne til hotellplanene. Prosjektet ble applaudert inn med hallelujastemning. Nå ser vi at det er de få kritiske røstene som ler sist.

Slik er det i fotballverdenen. Folk lar seg rive med på stemningsbølger og applauderer stor vyer. Fotballfolk har en tendens til å tenke med hjertet i stedet for hjernen. Det er vel litt derfor det står så dårlig til med økonomien i klubbene, innaskjærs så vel som utaskjærs.

Opp gjennom årene har det vært noen spredte røster som har advart om at Rosenborg har vært på farlig kurs. De har stort sett blitt idiotforklart, men hvem får rett til slutt?

Drømmeverden

Hele Trøndelags fotballklubb har alt for lenge levd i en drømmeverden der de trodde det var mulig å kjøpe seg en plass i Mesterligaen. I de siste månedene har det skjedd radikale endringer. Nå føler i hvert fall jeg at klubben har fått bakkekontakt igjen.

Ivar Koteng vrir seg som en ål når vi spør om hans rolle i denne snuoperasjonen og sier at dette er styrets beslutning. Jeg husker hvordan han ga uttrykk for tvil da han landet på ja-siden i det ekstraordinære årsmøtet. Tør vi spekulere i at han egentlig var på nei-siden den gangen også, men følte at det var klokest å følge massene? Han skulle jo på valg som styreformann en måned senere.

Koteng har brent fingrene sine i eiendomsmarkedet en gang. Han har lært litt om hvor stor risiko det er klokt å ta. Når han uttrykker tvil om hvor mye kapital Rosenborg kan binde opp i dette prosjektet, så er det en verdt å lytte. Klubben ville fått problemer med å låne 340 millioner kroner til en fornuftig rentesats (6 pst). Egenkapitalen er ikke solid nok lenger. Fotballklubber har lav troverdighet og tillit i finansmarkedet.

Det lå også en risiko i driften. Hvem vet hvordan markedet ser ut om fem år? Det man vet er at klubbens underskudd vokste i den drøye måneden frem til årsmøtet.

Handlingsregel

Den gang Rosenborg hadde 200 millioner kroner i aktiva, ville dette prosjektet fått klarsignal. Nå får medlemmene hotellplanene i retur på et nytt årsmøte med følgende spørsmål: Skal vi låne over 300 millioner kroner og ta risiko eller skal vi ta imot 70 millioner kroner for den asfalterte parkeringsplassen? Det kan hende de må ta stilling til følgende spørsmål også: Hva skal en fotballklubb egentlig holde på med?

Uten hotellprosjektet kan Rosenborg like godt legge ned eiendomsavdelingen. Det byr seg en ny anledning til å slanke staben. Kanskje kan de sette bort driften av stadion også.

Å selge tomta for 70 millioner kroner høres ut til å være en grei deal, hadde det ikke vært for fotballklubbers elendige erfaringer med å bruke penger. Om Rosenborg blir hengende litt etter på tabellen, er det lett å falle for fristelsen å bruke penger på dyre spillerkjøp. 70 millioner kroner er bare litt mer enn de største underskuddene i RBK.

Hva med å lage en handlingsregel for bruken av de 70 millionene, noe a la oljefondet i minityr?

Eller skal vi stole på at Rosenborg har fått ledere som er ansvarlige nok? Ved nærmere ettertanke tror jeg vi stoler på Ivar Koteng og Hroar Stjernen. De to, og et meget kostnadsbevisst styre, har faktisk kommet langt i opprydningen av en skakkjørt økonomi.