– Det er mer enn noen gang nødvendig å tenke på den generelle interessen for langrenn – fremfor å ta vare på egne nasjoners interesser. Det betyr at alle må gjøre noen bidrag og kompromisser, sier Pierre Mignerey.

– Vi (FIS) må revurdere hele produktet vårt – verdenscupen i langrenn, advarer Schlickenrieder.

VG skrev onsdag at flere sterke norske løpere mister rennene i Canada og USA i midten av februar på grunn av kostnader.

Fra Norge reiser kun løpere som er høyt rangert, gjennom å være i «red group». De får nemlig dekket hotell, i tillegg til reiseutgifter på 9075 kroner av arrangør og FIS.

HOLDES HJEMME: Tiril Udnes Weng vant verdenscupen i fjor, men er uaktuell for å gå verdenscup i Canada og USA. Foto: JESPER ZERMAN / BILDBYRÅN

Også andre nasjoner vil trolig sende færre enn de vanligvis gjør til renn i Europa. Det gjelder blant annet Frankrike, som før sesongen måtte kutte. De har kun vært i stand til å fylle opp deres kvote på renn i Mellom-Europa.

Pierre Mignerey var renndirektør i FIS før han ble sportssjef i det franske skiforbundet. Han er ikke overrasket over utviklingen, og mener tiden er overmoden for at alle nasjoner blir med på endringer for at langrenn skal forbli en stor vintersport.

– Det dramatiske nå, er at de gode intensjonene alltid blir ødelagt av mangel på fellesskap. Det er ikke vits å skylde på FIS for det, ansvaret ligger på de nasjonale forbundene som ikke har klart å se forbi egne interesser, sier Mignerey.

Han understreker at han ikke sikter til enkelte nasjoner.

– Det er mer enn på tide på grunn av de økonomiske problemene flere og flere nasjoner har, samt miljø-aspektet som må håndteres ansvarlig.

SKITOPP: Pierre Mignerey, som i mange år var renndirektør i FIS før han ble sportssjef i det franske skiforbundet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mignerey lister opp disse poengene da VG ber om eksempler på at gode intensjoner for fellesskapet blir ødelagt av egne, nasjonale interesser:

  • Kalenderen: – Flesteparten synes det skal være tre renn-helger på rad, så en uke pause. Men når det kommer til å planlegge i praksis, er ikke mange fleksible og ingen ønsker å miste et renn i eget land.

  • Konkurranseformat: – Alle pusher for å få renn som passer deres eget lag, fremfor å tenke på hva som er bra for publikum og TV-interessen.

  • Verdenscup-organiseringen: – Nasjonene beskytter enkelte arrangørsteder fremfor å gi plass til andre arrangører som har vist at de kan lage veldig gode arrangement.

  • Nasjonale mesterskap: – Legge nasjonale mesterskap på samme datoer som verdenscuprenn.

  • Utstyr og smøring: – De fleste mener utstyr har blitt for viktig, for dyrt og at vi bør lage regler for å holde dette under kontroll. Men vi har aldri klart å finne et felles syn. Alle satser fortsatt hardt for å få en fordel på området gjennom å sikre eksklusive avtaler med smøreleverandører, organisere test-samlinger av ski og smøring på sommeren, lage større smøretrailere, ha flere service-ansatte og teste VM- og OL-løyper flere år i forkant.

Tysklands landslagssjef Peter Schlickenrieder opplyser at de trolig sender en bitte litt mindre tropp til Canada og USA enn vanlig, men tror ikke økonomien er sportens største problem.

Han trekker heller frem at det for eksempel var et feilgrep å gjøre om tremila i Holmenkollen til femmil på kvinnesiden.

– Kollen var en av de store hendelsene før. Det er trist og kjedelig om bare 30 kvinner, inkludert mange norske, går nå, sier Schlickenrieder.

Han står på sitt forslag som ble latterliggjort i Norge: At hver nasjon kun kan stille med fire løpere i verdenscupen – som i mesterskap. Han mener verdenscuprennene på herresiden er kjedelig fordi «det ser ut som et norgesmesterskap».

– Vi må få tilbake mer underholdning. Det må være gøy, kulere for utøverne og lettere å forstå for publikum, sier Schlickenrieder og legger til:

– Og får du mer oppmerksomhet i større deler av Europa, får du mer penger fra sponsorene. Målet må være å gjøre langrenn større i verden, ikke bare i Skandinavia.

Langrenn har slitt med færre og færre TV-seere, men Tysklands opptur på kvinnesiden har vært et lysglimt.

– Vi må tenke større, ellers forsvinner vi fra TV, advarer Schlickenrieder.

KLARE TANKER: Peter Schlickenrieder, landslagssjef for Tyskland. Her med Didrik Tønseth etter et løp i 2022. Foto: Heiko Junge / NTB

Anders Byström, langrennssjef for Sverige, forklarer at de vil sende en nokså normal tropp til Canada og USA.

– Det blir veldig dyrt for oss, men på andre siden er Canada og USA i Europa nesten hele vinteren. Vi må ha respekt for at vi må dra og betale for en tur over til dem også, sier Byström.

– Hva tenker du om at en så stor skinasjon som Norge ikke sender full tropp?

– Man må respektere at økonomien spiller en rolle og det var avklart tidlig, så alle har visst om avgjørelsen. Men det er trist at ikke alle de beste er på plass.

Byström er enig med Mignerey at man må diskutere løsninger som kan hjelpe de mindre nasjonene.

– Vi må sammen fundere hvordan vi solidarisk kan løse det med de høye kostnadene som er. Våre reiser er også blitt dyrere enn budsjettert, og jeg kan forstå at de mindre nasjonene har det tøft.