- For de dyre hyttene er markedet brutalt, uansett om de ligger ved sjøen eller på fjellet, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret.

- Prisene langs kysten flater ut. Mange har investert for mye i hytter som ikke fortjener prisen – det gjelder spesielt langs kysten. Der møter man knallhard konkurranse fra sydlige strøk, og mange har altfor høye prisforventninger til sjøhytter, sier Øye.

Fjellhyttene på sin side er ikke utsatt for konkurranse fra utlandet, kjøpegruppen er en helt annen, påpeker Øye.

Samtidig har mange kjøpt og betalt altfor mye, og bygget for mye hytte kontra hva den viser seg å være verdt.

- Folk så prisveksten på luksushytter fra 2002 til 2007, og glemte at hyttemarkedet ikke er finansielt drevet. Prisveksten har beviselig ikke fortsatt. Man kjøpte palasser, og bygde i vei, i tro om at man var Røkke. Han kommer aldri til å selge hytta – har du kjøpt for 20 millioner kroner, bør du heller aldri selge. For da får du ikke igjen det du har investert, og du må treffe en som har like spesiell smak som deg, sier Øye.

- Bråstopp for leiligheter og dyre hytter

Tidligere denne måneden uttalte Finn Tveter, direktør for Norges Eiendomsmeglerforbund, at salget av store hytter har gått tregt den siste tiden.

- Særlig det øvre sjiktet av både fjell- og sjøhytter. Sistnevnte har sluppet litt nå, da prisen roet seg litt, men markedet for sjøhytter er likevel ikke helt friskmeldt, sier Tveter.

- Det var en periode der det ble solgt mange store, flotte hytter. Det var også et marked for leiligheter i fjellet. Både leilighetene og de store hyttene har fått bråstopp, sier Tveter.

For fjellhytter under tre millioner kroner er markedet mer normalt, gjennomsnitthytta er ikke så fantastisk dyr nå, mener Tveter.

- Det er et helt annet sjikt av mennesker som kan kjøpe under tre millioner kroner. Mange arver en del på grunn av boligprisene, og får anledning til å kjøpe i dette sjiktet, sier Tveter.

Vanskelig marked for fjelleiligheter

Berit Helle, daglig leder i DNB Eiendom Valdres, opplever at hyttemarkedet er veldig uforutsigbart, og at det har gått bra i høst.

- Vi har til og med solgt hytter over prisantydning. Samtidig går noen objekter tregere enn andre, det har med beliggenhet å gjøre. Beliggenhet er alt, folk vil ha utsikt, sier Helle.

- Vi opplever ikke at det er noe bråstopp i fjelleiligheter, men dét markedet vært vanskelig lenge, helt siden finanskrisen. Det gjelder både luksushytter og leiligheter. Dette markedet er tilfeldig, noen ganger kan slike objekter gå fort unna, andre ganger tar det tid.

Omløpshastigheten på leiligheter, er avhengig av områder, erfarer Helle.

- I pressområder med mange leiligheter for salg er omløpstiden vanligvis høy, for eksempel i Beitostølen. Den enkle fjellhytta med bra beliggenhet er enklest å selge, hytter under tre millioner er generelt enklest, sier Helle.

- Lenger tid å selge

Håkon Wøllo, daglig leder og fagansvarlig i Eiendomsmegler 1 Hemsedal, selger åtti prosent hytter og tyve prosent boliger. Han opplever at det er bra etterspørsel etter hytter om dagen.

- Men det tar lenger tid før hyttene blir solgt. Prisene er normale, og objektene går til rundt prisantydning. Jeg synes det er flere på visning i år enn i fjor, men det blir ikke høyere eller hissigere budrunder av det, sier Wøllo.

Wøllo ser at enkelte dyre hytter tar lenger tid å selge, men legger til at det finnes unntak. Leiligheter med utleieplikt kan også være en utfordring. At man har utleieplikt, betyr at leilighetene leies bort 70 prosent av året, og at man kan være der selv 30 prosent.

- Normale fjellhytter i fine områder, med turmuligheter sommer og vinter, med pris fra 1,5 til 4 millioner kroner er enklest å selge. «Hyttehyttene» går unna. De har stort sett vann, avløp og strøm, men folk pusser gjerne opp selv. Folk synes det er morsomt å gjøre ting selv, og lage et personlig preg, sier Wøllo.

Tror folkehytta stiger i pris

Boligmarkedet er konjunkturfølsomt så det holder, spesielt på nybyggsiden, mens hyttemarkedet er mindre konjunkturfølsomt, mener Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret.

- I hyttemarkedet er det i større grad modne kjøpere, det er egenkapital involvert, og hyttekjøpet er drømmer som oppfylles på lang sikt. Man kjøper kvalitetstid med familien, så i ytterste konsekvens er hytta et slags minnesmerkes for å sikre at arven går videre, sier Øye.

Prognosesenteret spår, i motsetning til mange aktører, at boligprisene vil stige med mellom 2 og 5 prosent det neste året. Hytteprisene tror de vil stige mellom 4 og 6 prosent.

- Det har vært en stabil utvikling på hyttemarkedet de siste årene, som skyldes at tomtene har blitt billigere og at konkurransen har økt. Effekten er at tomteoverskuddet avtar. Standarden på hyttene har dessuten blitt høyere de siste 20 årene, sier Øye.

Øye sier det er en myte at hytter er investering. Kvalitative drivkrefter styrer hyttemarkedet, mens boligmarkedet styres finansielt i høyere grad.

- Hytte kjøper du ikke for å bli rik, det kjøper man fordi man er rik. Noe av det dummeste du gjør er å investere i hytta, drivkraften er ikke finansiell. Man skulle heller leid eller reist til Syden, allikevel kjøper man hytte. Drivkraften er sterk, man vil nyte de romantiske, norske drømmene, sier Øye.