Nede i kjelleren driver tørketrommelen og skaper seg. Den påstår at vi må rense filteret. Det er greit nok det. Men den påstår at jeg må rense filteret flere ganger om dagen. Det er ikke greit. Ødelagt.
I tillegg har den ytterste delen av sofaen vår på mistenkelig vis seget stadig lenger ned mot gulvet de siste ukene. Her forleden vippet vi sjeselongen opp ned for å se, og da viste det seg at treverket der beina skal være forsvarlig festet, var av særdeles dårlig kvalitet og i ferd med å knekke aldeles sammen. Uka etter gjorde det nettopp det. Ødelagt.
Løsningen min ble å stikke ut i bua og hente to fulle malingsspann som var i nøyaktig riktig høyde og sette dem under sofaen som midlertidig erstatning for to knekte bein. Så nå tør fortsatt ikke mannen sette seg i den enden av sofaen, i redsel for at malingsspanna skal knekke sammen og fylle stuegulvet med farge. Da ville vi snakke ødeleggelse, da!
Lyspunktet i det hele er selja mi ute på verandaen. De av dere som leste spalta mi for to uker siden, vet at vi har vært beleiret av larver. På lett oppfordring fra eksperten i nabolaget, Arnstein, lot jeg larvene være, med det resultatet at hele selja ble oppspist. Ødelagt, nesten.
Så kom den samme Arnstein innom for å hilse på larvebesetningen. Lett undrende så han bort mot veggen der fugleparet vårt har reir inni og funderte på hvorfor ikke mor og far gråspurv hadde spist larvene. Det gav meg brutalt blodtørstige ideer, så jeg flytta hele treet til rett under reiret og kvitret «middagen er servert» på det jeg er sikker på at var flytende gråspurvsk. Resultatet: Ingen larver er igjen på treet. Fiksa!
Og Arnstein er tilgitt.
Tørketrommelen håper jeg servicefolket kommer for å fikse, sofaen tenker jeg går på reklamasjon, selja satser jeg på at spirer på nytt nå som angriperne er slått tilbake. Jeg anser syklusen for ødeleggelse for å være omtrent avsluttet for denne gang. Bare så synd at tørketrommelen rakk å spise så mange sokker først.
Les også om Anne Marits vårlige lydbilder
Om den gangen Fikse Ness mistet kontrollen - igjen
og om Annemona Granns forsinkede våronn
