Det hele startet da åtteåringen tok med Janie Jones, vår tidligere omtalte katt, ut på tur i bånd. Pow! Plutselig var krisen et faktum. Noe skremte katta, jenta glapp båndet og vipps, så forsvant Janie som i en sølvgrå røyksky langs gresset med båndet hengende etter. Ungen kom hjem oppløst i tårer og breddfull av skyldfølelse, og ut for vi alle sammen på leting etter Janie.
Utstyrt med en åpen boks leverpostei og gode lunger, løp jeg rundt i nabolaget og brølte «Jaaaaniiiie» med en stemme som jeg forsøkte å få mild og høy på samme tid, mens ungene - litt flauere - mumlet «Janie» litt sånn halvhjertet mens de helhjertet lette under busker, oppi trær, inni hager og på veier i nabolaget. Så la jeg ut en melding på velforeningens Facebook-side, i håp om at noen kunne melde fra dersom de så katta. Ikke hadde jeg sett for meg følgene av den meldinga.
Én nabofamilie hadde allerede registeret dramaet, vært med og lett, og mor der tilbød seg å sitte hjemme hos oss så vi kunne ha alle dører vidåpne under letingen. I tillegg tok det ikke mange minuttene etter at «publiser» var trykt, før nabolagets kvinner våknet som et sanitetslag på speed. Elin ringte; «Vi må organisere oss, så vi ikke leter de samme stedene! Manngard!» Randi dukket opp på døra; «Har dere funnet Janie? Vi leter!» Stine ringte, Marthe kom nedover gata; «Klart vi er med!» Marit trålte gatenettet, til og med Ragnhild,- som lider av alvorlig kattefobi - kom hastende bortover; «Jeg er redd, men snill». Alle hadde med barn, og snart visste omtrent samtlige unger på Vikhammeråsen om den storstilte leteaksjon etter Janie.
Det var Ove, mannen til Stine, som ble den utløsende faktoren til slutt. Det var hans råd som førte til at vi kunne samles til en gledestrålende gjenforening, omtrent nøyaktig på samme sted som katta forsvant tre timer tidligere.
Jeg må nok invitere letemannskapet på en debriefing - med vin - men sånn helt på stående fot kan jeg karakterisere dette som en suksess. Utrykningstiden var minimal, organiseringen utsøkt og omsorgen fenomenal.
Jeg elsker nabolaget vårt!
Les mer:
Dette er forresten ikke neste gang jeg har skrevet om Janie
Det kan også nevnes at sofaen vår fortsatt venter på reparasjon
