Tre hundre tusen leser daglig Adresseavisen – enten nettutgaven, papirutgaven eller begge deler. Disse tre hundre tusen er våre oppdragsgivere.
Hva er viktigst? Hva er nytt? Er dette interessant for mange? Har vi sørget for at alle sider av saken blir belyst? Skaper vi engasjement og debatt? Blir stoffet spennende? Er vi kritisk nok – eller for kritisk? Klarer vi å overraske?
Slike spørsmål stiller vi mange ganger hver dag når vi fortløpende velger hvilke saker vi skal bruke ressurser på.
Har du spørsmål eller kommentarer? Adresseavisens redaktører svarer. Bruk debattfeltet nedenfor.
I dag publiserer vi i Adresseavisen vår redaksjonelle årsrapport. Mens andre årsregnskap handler om bunnlinje i kroner og øre, gjør vi i redaksjonen opp status for journalistikken.
Vi vet at dere lesere er kritiske oppdragsgivere. Ingen kan like alt som står i avisen, men vi håper at vi har levert en årgang som får godkjentstempel av dere som leser oss.
For første gang har Adresseavisen nå flere lesere på nett enn på papir. Forskjellen er liten, men kurvenes krysning er likevel historisk. Få, om noen, tror at denne utviklingen vil stoppe. Vi ser samtidig at stadig mer av trafikken på Adressa.no kommer fra bærbare enheter som smarttelefoner og nettbrett.
Endringen i lesemønster tvinger mediehusene til å finne løsninger som gjør det mulig å skille mellom gratis og betalt innhold på nettet. Dette var tema for kommentaren på denne plass i avisen forrige lørdag.
I likhet med praktisk talt alle norske dagsaviser, hadde Adresseavisen opplagsnedgang siste år. Vel to prosent tilbakegang er ikke dramatisk, men det forteller oss at det er uhyre viktig stadig å modernisere og forbedre papirproduktet.
Det er der vi publiserer de viktigste og mest eksklusive nyhetssakene. Vi ønsker å favorisere de av våre lesere som faktisk betaler for produktet, enten de får avisen på døra, leser E-Adressa eller om kort tid kan abonnere på nyheter på nett.
Adressa-redaksjonen får av og til kritikk for at vi ikke har vært til stede på et arrangement eller en begivenhet. Eller for at vi ikke har skrevet nok om en sak som er viktig for mange. Slike tilbakemeldinger og påminnelser er vi avhengig av å få, selv om det er umulig å tilfredsstille alle ønsker.
Vi må prioritere. Noen journalistiske oppgaver er mye mer krevende enn andre. Hvis to journalister jobber i flere uker for å komme til bunns i en sak vi mener det er avisens oppgave å finne ut av, må vi velge bort en rekke andre mindre saker vi kunne ha dekket.
22.juli-rettssaken er den saken Adresseavisens redaksjon har brukt mest ressurser på i 2012. Vår region ble hardt rammet av terroren, og det var derfor viktig å ha en grundig dekning av rettssaken. Den ble et vendepunkt når det gjelder direktedekning på nett. Samtidig brukte vi papiravisen til analyse, oppsummering og nyhetssaker basert på det som skjedde i retten.
Et annet satsingsområde for vår redaksjon i 2012 har vært multimedial journalistikk og nye presentasjonsformer.
«Livet med kreft» var en serie der vi benyttet nyskapende formidlingsmetoder for å skape engasjement. Vi ville finne menneskene bak krefttallene og tilby leserne eksklusive avisreportasjer, nettartikler og tv-reportasjer.
I vår serie om trønderdialektene fikk vi mulighet til å kombinere det underholdende med det viktige. En dialektquiz på nett skulle engasjere, supplere og spille på lag med nyhetssakene. En måned senere hadde over 150000 brukere sett minst én av tv-reportasjene i serien.
«Operasjon Gilde» omhandlet et storstilt dopingnettverk med utgangspunkt i Midt-Norge. 100 politimenn var involvert i aksjoner mot flere adresser i Trondheim. Over ti menn og kvinner ble pågrepet. Adresseavisen har dekket saken tett, og har gjennom digital research avdekket at det ulovlige nettverket har drevet med dopingsalg i alle fall siden 2005.
Dragkampen om Norges kampflybase var svært viktig for Trøndelag og dermed også for Adresseavisen. Utbyggingen som kommer på Ørlandet, vil ha stor betydning både for lokalsamfunnet og regionen. Gjennom systematisk kildearbeid avdekket våre journalister prosessene og konfliktene i de politiske partiene i forkant av avgjørelsen i fjor vår.
Det vakte nasjonal oppmerksomhet da Adresseavisens journalister avslørte at ansettelsen av Rune Olsø som direktør i Entra Eiendom ikke sto på dagsorden da styret fattet vedtaket, og at styreleder, nestleder og ytterligere ett styremedlem stemte imot.
Sporten har i 2012 særlig fulgt våre verdensstjerner Petter Northug jr., Marit Bjørgen, Andreas Bardal, Emil Hegle Svendsen, jentene på OL-gullvinnerlandslaget i håndball – og selvsagt RBK. Her tar vi mål av oss til å være mer oppdatert enn alle våre konkurrenter. Dette har blant annet gitt oss svært gode tall på lesing av våre nettsider.
Flere kulturdebatter har skapt stort engasjement i 2012. For eksempel diskusjonen om storkonsertarena på Festningen og spørsmålet om et eget litteraturhus.
Temperaturen ble ikke lavere da kulturredaksjonen satte søkelyset på Hans Rotmos nye prosjekt «Trossetrua» og singelen «Vi som andre» – med en tekst mange oppfattet som fremmedfiendtlig. Dette satte nasjonal dagsorden en ukes tid i mai, og debatten på nettet kokte.
Deltakere i nettdebatten tar jevnlig kontakt og lurer på hvorfor innlegget deres ikke blir publisert, selv om de angivelig har skrevet saklig og fulgt debattreglene våre.
Forklaringen er som oftest at de ikke har oppgitt navnet sitt. Vi stiller krav om at vi skal kjenne navnet til de som vil ytre seg, uansett om det er på nettet eller i avisen.
Forskjellen er at på Ordet fritt-sidene i papiravisa er det begrenset plass, slik at vi må gjøre et utvalg.
I kommentarfeltet under sakene på Adressa.no er det plass til alle, men de som sjikanerer andre, kommer med beskyldninger eller skriver rasistiske eller hatefulle innlegg, blir stoppet. Alle innlegg blir gjennomgått på forhånd.
Til sammen er debattsidene i avisen og nettdebatten en viktig midtnorsk arena for meningsutveksling. Vi har regnet ut at vi i løpet av ett år publiserer rundt 4000 innlegg i papiravisen og 95000 på nettet.
Vær varsom-plakaten med etiske normer for pressen er en av de viktigste rettesnorene i vårt daglige arbeid. Her er detaljerte retningslinjer beskrevet, for pressens samfunnsrolle, for integritet og ansvar, for vårt forhold til kildene og for omtanke i selve publiseringen.
Dersom en leser mener vi har brutt disse retningslinjene, kan han klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Klagen blir behandlet av representanter fra pressen og fra allmennheten.
Hvis vi blir felt eller får kritikk av PFU, tar vi det svært alvorlig. Da samler vi alle journalistene og går grundig gjennom saken, slik at vi kan skjerpe oss og unngå fremtidige overtramp. Grundig etisk vurdering før vi publiserer vanskelige saker, er det beste virkemidlet.
I fjor fikk vi tre klager, ingen av dem endte med «brudd på god presseskikk» eller kritikk fra utvalget. Året før derimot, mottok vi fire klager og tre av dem førte til kritikk fra PFU.
Det hender selvsagt langt oftere at vi begår mindre alvorlige feil som ikke ender hos pressens klageinstans. Det kan være faktafeil eller skrivefeil som skyldes misforståelser, tidspress eller slurv – eller det kan handle om for dårlig kontroll av kildene. Dette skjer dessverre for ofte, og mange ganger er det årvåkne lesere som påpeker feilene.
Siden vi lager mer enn hundre saker hver eneste dag, klarer vi aldri å bli fullstendig feilfrie, men vi gjør mye for å få feilprosenten så lav som mulig. Hver dag diskuterer vi om har gjort jobben godt nok. Faste rutiner for faktasjekk, manuskontroll, språkvask og evaluering hjelper oss til å bli flinkere.
Viktigst av alt er likevel at vi hver dag klarer å sette de viktigste sakene på dagsorden og at vi lager journalistikk som angår folk som bor i Midt-Norge. Dette må vi gjøre på en kritisk, leseverdig og redelig måte.
Vi ønsker at dere lesere følger med og gir oss tilbakemelding, både når vi lykkes og når dere mener at journalistikken ikke helt holder mål. Vi på vår side må aldri glemme at det er leserne som er våre oppdragsgivere – og at vi aldri noen gang kan slå oss til ro og si at oppdraget er utført.
stein.arne.sether@adresseavisen.no
Har du spørsmål eller kommentarer? Adresseavisens redaktører svarer. Bruk debattfeltet nedenfor.