I sitt innlegg i Adresseavisen 16. juni skriver Trondheim kommune om det boligsosiale arbeidet deres «dedikerte ansatte» gjør. De skriver blant annet at målet er tilgang til gode og trygge boliger i nabolag med møteplasser og kvaliteter som fremmer trivsel, livskvalitet og helse. De nevner også hvordan beboere med behov for ekstra oppfølging i bolig, får jevnlig tilbud om dette.

Det er mange flotte ord, men jeg har ikke sett snurten av boligsosialt arbeid de seks årene jeg har bodd i denne blokka på Møllenberg.

Heidi Aune Foto: Privat

Snarere er det stikk motsatt. For eksempel ble den felles stuen plutselig avstengt, uten at noen fikk beskjed. På vår forespørsel fikk vi til svar at det var pga. nabokonflikter. Så var kommunen ferdig med den saken. At det har vært en del konflikter mellom naboer, er ikke til å stikke under stol. Grunnen til det, er vel at det bor mange her med veldig ulike utfordringer og personlige plager. Både rus, og psykiatri. Mange snakker ikke norsk. Det fører blant annet til isolasjon, og et utrivelig naboforhold som kan føre til konflikter.

Mine henvendelser til kommunen har vært nytteløst. De virker ikke interesserte i å høre med oss beboere, hvordan vi har det her.

Kommunen skriver også at de vil utvikle stillinger som miljøvaktmestere. Det ville ha vært på tide. Her gror det igjen i hagen og maling skreller av. Å bo i kommunal utleiebolig er en stor utfordring – ikke noe man gjør frivillig. Men er man en av de vanskeligstilte har man jo ikke noe valg. Det virker det ikke som om kommunen skjønner. Og hvordan skal de forstå det, de er jo aldri her? Fra kommunen har jeg ikke sett noen andre enn hjemmesykepleien her på huset.

Nei, når jeg leser innlegget fra kommunen fremstår det nesten som at de lyver så det renner av dem, ellers så gir de blanke i denne blokka, og oss som leier her.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.