EliSiv Skjei forsøker i Adressa 12. desember, med en rimelig meningsløs klasseromsmetafor, å forklare hvorfor universelle ordninger som barnetrygda er en dårlig idé. Den viktigste grunnen til at metaforen er meningsløs er at barneskoleelever ikke betaler skatt. Norge har blitt et av verdens mest vellykkede land med små forskjeller og stor tillit mellom innbyggerne, takket være en kombinasjon av universelle velferdsordninger og et progressivt skattesystem der de rikeste betaler mest skatt. Hos oss nyter alle godt av velferdsstatens ordninger og tjenester, så tar vi omfordelingen mellom fattig og rik over skatteseddelen.
Nei, middelklassen trenger ikke mer penger
Det er billigere å hjelpe barn enn å reparere voksne
Når alle nyter godt av statens velferdsordninger, får man høy skattemoral og en sterk fellesskapsfølelse. I land som prioriterer behovsprøvde ordninger for de som har aller minst, finner vi lavere skattevilje, tillit og fellesskapsfølelse. Tony Atkinson, som gjennom 50 år har forsket på økonomisk ulikhet, sier at barnetrygden både fungerer omfordelende mellom fattig og rik og utjevnende mellom kvinner og menn. En publikasjon fra FAFO, «Ulikhetens drivere og dilemmaer», sier: «I internasjonale sammenligninger scorer de nordiske landene svært høyt på målinger av tillit, både når det gjelder generell og institusjonell tillit. Flere har pekt på universelle, omfordelende velferdsstater som en del av forklaringen på de høye tillitsnivåene i Norden.». Når Skjei velger å kalle universelle ordninger for sosialisme, kan vi konkludere med at sosialismen har forskningen på sin side. Sett sånt.
Jeg hadde trengt Snøfall da jeg var barn
Rampenisse til begeistring og besvær
Universelle ordninger er ubyråkratiske, ingen må stå med lua i hånda og bevise sin fattigdom for å inkluderes. De blir aldri en fattigdomsfelle, ingen mister ordningen om livssituasjonen bedres. En ordning for alle er fri for stigma. I Skjeis klasserom må de fattige elevene selv be om å få pengestøtte, så ville den sosialliberale læreren avkreve bankutskrifter som bevis og deretter muligens utbetale støtte. Både upraktisk, byråkratisk og stigmatiserende. Skjei er bekymret for at middelklassen får penger de ikke har behov for fra staten. Frykt ikke, dette løser vi med progressiv beskatning. Med SVs skattesystem vil Skjeis naboer fra øvre middelklasse, som skal på førjulstur til København, betale sin rettferdige andel. Med et mer rettferdig og omfordelende skattesystem kan vi finansiere rause, ubyråkratiske velferdsordninger som treffer alle og særlig hjelper de som har minst.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!