I Sør-Trøndelag er det om lag 700 elever i året som angrer seg, skifter utdanningsprogram og begynner på nytt. Dette er flere enn landsgjennomsnittet.
De fleste oppgir at grunnen enten er mistrivsel eller at de rett og slett innser at de valgte feil. Det viser en ny studie . Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU har gjort på oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Dette omvalget har flere konsekvenser, skriver forskerne i sin rapport. For skolen betyr det økte kostnader. Eleven bruker lengre tid i videregående skole. I noen tilfeller vil omvalg også innebære at eleven mister muligheten til å fullføre videregående opplæring innenfor opplæringsretten på fem år.
Lokker ungdommene til byggfag
Fra helse til studiespesialisering
Ahmed Mohammed Ibrahim er en av dem som fant ut at han valgte feil. Dette året har 18-åringen fra Somalia gått helse og oppvekstfag på Thora Storm. Til høsten starter han på nytt med tre år på studiespesialisering.
– Jeg har bare bodd i Norge i to år og visste ikke hva jeg søkte på, sier han og forteller at han ikke snakket med noen rådgiver da han søkte i fjor.
– Det var bare meg og moren min og ingen av oss kjente det norske systemet godt nok, sier han. Ahmed Mohammed Ibrahim har bestemt seg for å skifte til studiespesialisering for minoritetsspråklige. Han vil ta realfag med biologi, kjemi og matematikk som han er god i fra før. Samtidig får han flere timer i uka med norsk og engelsk enn det de andre har. Ellers er undervisningen den samme som for andre på studiespesialisering.
Mange som gjør omvalg og går fra et opplæringsprogram til et annet, oppgir samme grunn som Ahmed Mohammed Ibrahim ifølge undersøkelsen.
Velger på dårlig grunnlag
– Han er forholdsvis representativ. Mange unge velger på et usedvanlig dårlig grunnlag, sier forsker Trond Buland ved NTNUs Program for lærerutdanning. Han mener dette viser at rådgivertjenesten på ungdomsskolene ofte er for dårlig.
– Skolen bør gjøre mer for at 15-åringene skal bli i stand til å gjøre gode valg når de søker videregående opplæring.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Teorifag er ikke problemet
Har likevel lært masse
Ahmed Mohammed Ibrahim angrer likevel ikke på det ene året på helse og oppvekstfag.
– Jeg har fått mange venner, jeg har lært norsk og jeg har fått erfaring fra videregående skole. Jeg ser bare fordeler.
Forsker Trond Buland er ikke så bekymret for elevene som skifter utdanningsprogram fordi de innser at de har valgt feil. Han mener omvalg er en nødvendig sikkerhetsventil for mange.
– Jeg er mer bekymret for den andre gruppen, de som gjør omvalg på grunn av mistrivsel, ofte på grunn av dårlig læringsmiljø eller dårlige relasjoner med lærere og medelever. Disse kan fort havne i en situasjon der de om igjen og om igjen er på leting etter noe nytt og bedre. Det er bekymringsfullt med dem som velger om flere ganger.
Ifølge Buland er gruppen som gjør omvalg på grunn av mistrivsel stor og det er stor forskjell på skolene. Han mener læreren er nøkkelen for å hindre mistrivsel.
– Gode og bevisste lærere, som ser eleven og bryr seg, er roten til veldig mye godt, mener Buland.
Nesten halvparten av yrkeskoleelevene slutter
Færre omvalg enn før
– Omvalg som bringer deg på rett spor er bra, men omvalg som gjør at du blir stående på stedet hvil er ikke bra, sier opplæringsdirektør Inger Christensen i Sør-Trøndelag.
Hun mener det er viktig at elever som innser at de har valgt feil, skal få muligheten til å gjøre omvalg. Derimot er hun opptatt av å hindre mistrivsel som fort kan føre til at elevene hopper fra det ene utdanningsprogrammet til det andre.
Den videregående skolen i Sør-Trøndelag er ifølge Christensen på rett vei. Det er færre som slutter før de er ferdige og det er færre som gjør omvalg nå enn da undersøkelsen ble bestilt. Fylkeskommunen er opptatt av at elevene må få en god skolestart der de føler tilhørighet til klasse og læreren.
– Vi er opptatt av at elevene skal oppleve trivsel, mestring og tilhørighet. Og vi lykkes bedre enn før, men er ikke i mål, sier opplæringsdirektøren.