Kritikken kommer fra Terje Kulvik. Hans 82 år gamle far ligger i en seng på Dragvoll helse- og velferdssenter – ute av stand til å fortelle sin egen historie.
– Pappa er dement, og har bodd her på sykehjemmet i to år. Min kritikk retter seg ikke mot dem som jobber her, det er politikerne og den administrative ledelsen i Trondheim jeg angriper. De mangler respekt for de som jobber i tjenesten og for de eldre, sier Kulvik.
- Det skjer lovbrudd hver dag
Terje Kulvik er leder i brukerutvalget ved Dragvoll helse- og velferdssenter. De formidler kontakt mellom brukerne, de pårørende og sykehjemmets ledelse. Ofte får utvalget henvendelser om rutiner som ikke fungerer, om pasienter som ikke får tilstrekkelig pleie og ansatte som ikke har tid nok.
– Det er bemanningen som er problemet. Pleierne her må gjøre alt. Ordne mat, vaske klær, legge sammen klær og rydde. Det må bli flere på jobb slik at de som jobber med pleie kan konsentrere seg om det, og ikke alt det andre. Sykefraværet er skyhøyt, det henger selvsagt sammen med at de som løper i gangene her hele dagen blir utslitt, sier Kulvik.
En sykepleier med ansvar for 64 eldre
100 millioner
Kommunaldirektør Helge Garåsen sa til Adresseavisen tidligere i uken at det vil koste 100 millioner kroner i året å øke grunnbemanningen med ytterligere én ansatt på alle vakter ved byens sykehjem. Kulvik mener det er en utgift som må tas.
– Alternativet er jo å sende disse pengene til vikarbyråene som stiller med vikarer. Politikerne og administrasjonen må snart forstå at kostnadene ved sykefravær og vikarbruk er høye de også. Skal eldreomsorgen i Trondheim bli bra må det mer folk inn på jobb. Koster det 100 millioner så koster det det, sier Kulvik.
Helge Garåsen: Dyrt å øke bemanningen
Mor stiller opp
Terjes far, Per Dagfinn Kulvik, ligger på enerom på ett av byens nyeste og mest moderne sykehjem. Terjes mor bruker mye av dagen sin på å være sammen med ham på sykehjemmet. Familien klager ikke på standarden på rommet eller sykehjemmet i seg selv, det er graden av pleie og omsorg de føler blir for liten.
– Jeg er sikker på at hadde ikke mor vært så mye her, så ville pappa ha vært død for lenge siden. De ansatte sier selv at de er avhengige av at pårørende er her for å hjelpe til. Vi ser jo hvor mye pleierne har å gjøre, vi hører dem fortelle hvor slitne og fortvilte de ofte er fordi de ikke har tid til å snakke eller gi nok omsorg, sier Kulvik.
Alle som flytter inn på sykehjem i Trondheim får utdelt kommunens egen serviceerklæring. Den beskriver nivået på den omsorgen sykehjemmene skal tilby. Terje Kulvik og de andre medlemmene i brukerutvalget mener det er stor forskjell på ambisjonene som beskrives der, og virkeligheten ute på sykehjemmene.
Forskjell på liv og lære
I erklæringen heter det blant annet at det er et mål i Trondheim kommune, helse og velferd, at alle beboere i sykehjem skal gis en verdig tilværelse og en trygg livssituasjon. Videre heter det at tjenesten skal være av god kvalitet og ivareta behov som følger av fysiske og psykiske funksjonshemninger. Pasientene skal ha trygghet for å motta hjelp når det er nødvendig, en tjeneste som er faglig forsvarlig og bistand til å holde seg velstelt, heter det.
– Virksomheten skal så langt det er mulig stimulere beboernes fysiske, psykiske og sosiale evner, heter det i erklæringen.
– Dette er målene for omsorgen som skal gis på sykehjemmene. I praksis er vi veldig langt unna innholdet i denne erklæringen. Nå er det avgjørende at politikerne i byen sørger for å iverksette tiltak som gjør at kommunen kan nå målene de selv har satt for tjenesten de driver, sier Terje Kulvik.
Opposisjonen hudfletter rødgrønn eldreomsorg
Rita Ottervik: Vi har innfridd våre løfter
– Faglig forsvarlig
Sykehjemmene i Trondheim har en minimumsbemanning, men den anses som faglig forsvarlig.
Grunnbemanningen består normalt av åtte fast ansatte på dagtid på to avdelinger med i alt 32 brukere. Antallet reduseres til fem på kveldstid. Om natten er det tre på vakt med ansvar for fire avdelinger med totalt 64 brukere.
Ikke hugd i stein
–Men denne ordningen er ikke hugd i stein, sier Gørill Tranås, enhetsleder ved Dragvoll helse- og velferdssenter. – I tillegg har vi aktivitør og en fagleder med sykepleierutdanning som har det faglige ansvaret for driften, driver intern undervisning og gir en håndsrekning når det trengs. Det er også én ekstra ved legevisitt.
Utover dette, tas det inn studenter, elever og lærlinger. Antallet varierer.
Behovet for økt bemanning vurderes fortløpende av enhetsleder og fagleder etter brukernes funksjonsnivå. Enkelte brukere kan være mer krevende enn andre.
–Døende pasienter får fast vakt utenom den faste bemanningen, sier Tranås. Hovedregelen er at senterets budsjettrammer skal overholdes, men ved særlig pleietrengende brukere er det mulig å søke om tildeling av ekstra midler. En slik søknad må være begrunnet.
Vikarbyrå er dyrt
Ved sykdom og fravær blant de faste ansatte, prøver man å hente inn vikar blant egne ansatte som har reduserte stillingsandeler og tilkallingsvikarer man har avtale med, gjerne studenter.
–Vikarbyrådene kommer et stykke ned på listen. Vikarer derfra gjør en god jobb, men de er dyrere enn andre, i tillegg til at de ikke kjenner brukerne.