Ifølge Regnskapsloven skal foreninger som sitter på verdier for over 20 millioner kroner, sende inn årsregnskap til Regnskapsregisteret.
-Det er et lovbrudd ikke å gjøre det, sier Margrethe Meyer Trælvik, seniorrådgiver i Regnskapsregisteret til Adresseavisen.
Bestemmelsen om leveringsplikt ved verdier over 20 millioner kroner ble innført i 1999. Acem leverte sitt første regnskap i 2011. Da hadde organisasjonen eksistert i 45 år.
Formue på 500 mill.
Nylig fortalte Adresseavisen om hvordan Acem har blitt en av Norges rikeste foreninger, blant annet ved hjelp av store inntekter fra asylbransjen. Inntektene har bidratt til at Acem i dag har eiendommer verdt over en halv milliard kroner i ti land.
Styrtrike i stillhet
Over grensen
En del av formuen kontrolleres gjennom en underskog av datterselskaper som Acem eier. Mange eiendommer er likevel eid direkte av foreningen. En kartlegging Adresseavisen har gjort viser at Acem selv brukte over 30 millioner på eiendomskjøp lenge før 20-millionersgrensen ble innført i 1999.
I tillegg har foreningen lånt ut titalls millioner til sine datterselskaper. Disse utlånene er også verdier for foreningen. Selv om den lovbestemte grensen på 20 millioner ble passert, gikk det over et tiår før Acem leverte sitt aller første regnskap.
- Fremstår som en kult
Det skjedde etter at Dagbladet publiserte en artikkel om noen av meditasjonsorganisasjonens eiendommer i Norge, og spurte foreningens leder, skatteekspert og BI-professor Ole Gjems-Onstad, om hvorfor det ikke ble levert regnskap.
Blir ikke fulgt opp
Det er regnskapsregisteret som følger opp organisasjoner som plikter å levere regnskap. De som ikke leverer, kan få purring og gebyr på opptil 53 000 kroner.
Problemet med foreninger, slik som Acem, er at Regnskapsregisteret ikke vet hvem som har verdier over 20 millioner, og som dermed skulle ha levert. Skatteetaten, derimot, sitter på detaljert oversikt over hvilke verdier norske foreninger fører opp på selvangivelsen.
Regnskapsregisteret har hjemmel til å be om tall fra Skatteetaten, for å finne ut hvem som har passert 20-millionersgrensen.
- Vi mottar data fra Skatteetaten, men siden datasettet ikke er komplett, følger vi ikke opp enheter på bakgrunn av det vi mottar fra dem, sier Trælvik i Regnskapsregisteret.
Selv komplette opplysninger fra Skatteetaten hadde ikke hjulpet Regnskapsregisteret når det gjelder Acems leveringsplikt i årene 1999 til 2010. Adresseavisens undersøkelser i Skatteetatens arkiv finner ingen spor etter selvangivelser fra Acem mellom 1968 og 2011. Først i 2012 dukker foreningen, som har eiendommer verd over en halv milliard, opp i skattelistene.
Bare lederne i Acem får være medlemmer i foreningen
Systemet fungerer ikke
Ifølge Regnskapsregisteret fungerer ikke dagens kontrollrutiner. Siden registeret ikke kan kontrollere alle foreninger, velger man å ikke kontrollere noen. Dermed er det heller ikke mulig å svare på hvor mange norske foreninger som bryter loven og hindrer offentligheten fra innsyn i økonomien.
- Siden vi ikke kan sikre likebehandling av alle foreninger, så blir dette foreløpig ikke fulgt opp fra vår side. Vi ønsker et bedre system på dette, sier Trælvik.
Hun tilbakeviser at fraværet av fungerende kontrollrutiner opphever lovens leveringskrav.
- Foreninger som har eiendeler verd over 20 millioner kroner har en plikt til å sende inn regnskap. De vil per i dag ikke motta noen varsler eller sanksjoner fra oss dersom de ikke gjør det, men de har like fullt en plikt til å gjøre det, forklarer Trælvik.
Fikk en million utbetalt etter søknader med for høye medlemstall
Acems tilsvar
Acems leder Halvor Eifring har ikke svart på Adresseavisens spørsmål om gjentatte brudd på regnskapsloven. I en e-post har han bedt om at følgende uttalelse blir publisert:
«I trekvart år har dere nå belastet denne frivillige organisasjonen med et utall spørsmål som dere forventer skal besvares på fritiden med helt urimelige frister. Dere har snakket usant om at dere trenger fristene fordi dere arbeider i forhold til en deadline. Adresseavisen har nektet å trykke Acems synspunkter på hvordan dere arbeider, og hvordan deres uprofesjonelle arbeidsstil belaster en organisasjon med begrenset arbeidskraft. For måneder siden oppga avisen som eneste grunn for å nekte å trykke vår redegjørelse, at dere selv ville være først ute. Vi finner denne formen for journalistikk useriøs og uverdig og kommer ikke lenger til å svare på spørsmål fra Adresseavisen. »