Mer samtrening vil sikre en god og effektiv innsats. Brann og helse bør utstyres med verneutstyr, men ikke skytevåpen.
Det bør også vurderes andre typer mer effektive verktøy eller våpen for brann og helse til å nøytralisere gjerningspersonen(e), som er til hinder for å redde liv hos en tredjepart.
Brannfolk skeptiske til å overta politioppgver
Dette fremkommer i mastergradsoppgaven «Hvordan kan man oppnå god og effektiv innsats i en krise som Pågående Livstruende Vold (PLIVO)». Oppgaven er skrevet av politibetjent Tore Walden (41) ved Trøndelag politidistrikt som en del av mastergradsstudiet i risikostyring og sikkerhetsledelse innen samfunnssikkerhet.
Allsidig bakgrunn
Oppgaven gjorde han som mastergradsstudent ved Universitetet i Stavanger. Walden er ansatt ved vakt og beredskap ved Sentrum politistasjon, men har også arbeidet som både ambulansepersonell og brannkonstabel i Bergen. Det var Politiforum.no som først omtalte mastergradsoppgaven.
- Det viktigste har vært å snu holdningen rundt beredskap
Den såkalte PLIVO-prosedyren ble i juni innført i alle nødetatene i Norge. Prosedyren erstattet den tidligere benevnelsen «Skyting pågår». Den ble utarbeidet som et oppfølgingstiltak etter 22. juli 2011 og fungerte fra 2015. Walden jobbet i Kripos da bomben gikk av i regjeringskvartalet og deltok i politiets innsats.
- Da terrorberedskapen i Norge ble høynet i 2014, ble jeg inspirert til å se nærmere på beredskapen til nødetatene som en del av mastergraden, sier Tore Walden.
Knivstikking på Torvet
Han tok utgangspunkt i tre hendelser; knivstikkingen på Torvet i Trondheim 14. april 2015, 22. juli og Årdal-drapene på Valdresekspressen 4. november 2013, der bussjåføren og begge passasjerene ble drept av en asylsøker. Walden har intervjuet, analysert og sammenstilt informasjon fra alle de involverte i de tre hendelsene om hvordan de løste oppgavene og hvordan nødetatene samarbeidet på stedet.
Nødetatene øver på beredskap mot «pågående livstruende vold» i Steinkjer
I Årdal gikk det nærmere en time før politiet ankom stedet. Mannskaper fra brann- og helsevesenet løste situasjonen og pågrep gjerningsmannen. Walden mener det var tilfeldigheter som gjorde at det gikk bra. Gjerningsmannen gikk frem og tilbake i bussen med kniven. Mannskapene visste ikke da at alle om bord var døde.
- De måtte gjøre risikovurderinger underveis. Gjerningsmannen hadde lagt fra seg kniven da han kom ut av bussen. Hadde han kommet ut med kniven og villet fortsette, vet vi ikke hvordan det hadde gått. For ofte kan det være tilfeldig hva mannskapene fra brann og helse bringer med seg av utstyr, sier Walden.
Opp til den enkelte
Det kunne ha endt bra, men det er tilfeldig og avhengig av den enkelte person. Enkelte innenfor brann og helse har bakgrunn som spesialsoldater fra Forsvaret, men slik kan man ifølge Walden ikke bygge beredskapen på – avhengig av hvilken bakgrunn den enkelte måtte ha.
Ny politiinstruks skal erstatte «skyting pågår»
Mens politiet er trent på skarpe oppdrag, har ikke brann og helse denne formen for trening. Dessuten er én til to dager med samtrening i løpet året altfor lite. At også brann og helse skal kunne gå inn i situasjoner og redde liv, er bra. Men i en PLIVO-aksjon i dag ville de kommet til hendelsen nesten uten trening og verneutstyr.
- Min hensikt med mastergradsoppgaven er å fokusere på beredskapen i nødetatene, styrke den og gjøre den mer robust. PLIVO er den første operative samarbeidsprosedyren mellom politi, helse og brann på taktisk nivå. Den innebærer bl.a. en forskyvning av deler av politiets beredskapsprinsipp innen ansvar over på helsepersonell og brannfolk.
Tilfeldige terroranslag
Walden tenker videre på terroranslag, som spontane angrep begått av en enkelt person eller små grupperinger med gjerningspersoner i folkerike ansamlinger, som de siste år terrorhendelser i Frankrike, Belgia og Danmark.
Nødetatene skal samarbeide tettere
- PLIVO-prosedyren handler om grunnberedskapen, der første enhet på stedet skal redde liv og begrense skadeomfanget. Den kan på mange måter defineres som nødetatenes terrorberedskap. En alvorlig hendelse er i gjennomsnitt over på ti minutter. Enten har gjerningsmannen tatt sitt eget liv, isolert seg, angrepet personell fra nødetatene, stukket av, blitt pågrepet med makt eller overgitt seg.
Walden gjorde flere funn i sine undersøkelser som kan gi en bedre og mer effektiv innsats for nødpersonell i en PLIVO-aksjon:
Det trengs betydelig mer samtrening. Brann og helse bør utstyres med verneutstyr. Brann og helse bør også trene mer på taktikk ved å nærme seg gjerningsperson med kniv og huggvåpen.
Nødetatene må trene oftere på å ta dynamiske beslutninger, basert på lite informasjon. Treningen bør tilpasses erfaringsnivået til den enkelte. Personellet må ha mer fokus på mentaltrening for å gjøre seg klar for PLIVO-oppdrag. Det gjelder spesielt helse og brann, som i dag ikke prioriterer denne formen for taktisk tilnærming. De begrunner det med at dette faller utenfor deres primæroppgaver.
Kritisk første fase
Politiet må få mer ressurser i grunnberedskapen da det er i den første fasen man av krisen man får reddet flest liv. Brannvesenet må etter Waldens mening får hjemlet bruk av verktøy når det brukes som våpen. Han tenker på brannøks, motorsag, spett, motorsag og vannstråle.
Stakk kompisen i hodet med skrujern på Torvet
Hvis brann og helse kommer før politiet og gjerningspersonen(e) bruker skytevåpen, skal de etter PLIVO-prosedyren kjøre til et definert oppmarsjområde og klargjøre utstyr og personell.
Hvis kniv eller huggvåpen benyttes, skal brann og helse selv vurdere om tiltak kan iverksettes mot gjerningspersonene før politiet kommer frem. Ved en brann holdes gjerningspersonen i sjakk med brannslange, brannslukningsapparat, lett båre eller lignende.
Operasjonsleder bestemmer
Det er operasjonsleder i politiet som avgjør om det skal iverksettes en PLIVO-prosedyre, og den avgjørelsen må tas raskt. Deretter følger nødetatene nøye oppsatte prosedyrer. Tore Walden er spent på hvordan politireformen vil slå ut. Det frivillige brannvesen har uttrykt bekymring dersom det blir færre lensmannsdistrikt og de må ta over politiets oppgaver i innledningsfasen.
Mann tiltalt for knivstikking i Trondheim
- Målet med politireformen er å få flere politifolk ut for å korte responstiden. Tidligere besto flere lensmannskontor av to–tre betjenter som stengte døren klokken 15, sier Walden.
Øver for lite sammen
- Vi har brukt veldig store ressurser på å øve Pågående Livstruende Vold (PLIVO), men generelt øver nødetatene altfor lite sammen.
Dømt til fengselsstraff for knivstikking på Torvet
Det sier brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen i Trøndelag brann- og redningstjeneste.
Han legger til at for å bli god, må man trene mye. PLIVO er et veldig utfordrende fagfelt. Ute i distriktene har medlemmer av det frivillige brannvesen uttrykt skepsis til den nye instruksen.
Det er nettopp utenom de store byene at helse og brann risikerer å komme frem til et åsted før politiet. Brannfolk og helseansatte har langt på nær den samme opplæringen som politiet i å opptre i pågående livstruende voldshendelser.
Trøndelag brann- og redningstjeneste har hatt alle sine mannskaper inne på heldags PLIVO-øvelser på Værnes i løpet av 2016. Mæhlumsveen mener det er viktig å være forberedt, én dag vil brannvesenet også i trondheimsområdet risikere å komme først til et sted der det pågår livstruende vold.
Men brannsjefen mener at kanskje kunne disse øvelsene vært mer desentralisert og gjennomført på en litt enklere måte.
Trente en hel dag
Avdelingssjef ved ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag, Erlend Sundland, sier at til sammen nær 400 ansatte fra januar til juni trente én dag hver på PLIVO-prosedyrer inne på HV-senteret på Værnes.
Her blir Torunn og Tor Helge knivstukket på Torvet
- Jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger fra dem som deltok, de trente godt på kommunikasjon og samhandling. Vi håper det bli nye kurs i 2017, sier Sundland.
I Norge er det et nedfelt prinsipp at ambulansene ikke skal være utstyrt med f.eks. skuddsikre vester, køller og skjold. Ifølge Sundland er det utarbeidet landsdekkende prosedyrer som helsearbeidere forholder seg til når man rykker ut til PLIVO-hendelser.
- Heldigvis har vi ikke kommet opp i reelle situasjoner, men det er bra å være forberedt på hvordan den enkelte skal opptre, sier Sundland.