Vi nordmenn lever i en hverdag der en stadig større del av livet går gjennom digitale kanaler.

Med sosiale medier og teknologiske nyvinninger åpnes dørene til mange muligheter, men også problemstillinger som eldre generasjoner slapp unna.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) er regjeringens tilskudd for å utdanne befolkningen med nettvett, og brukertall fra deres tjeneste Slettmeg.no viser at behovet fremdeles er stort.

Stadig flere eldre

- Det er de voksne som har størst problemer, det er i hvert fall de som kontakter oss med sine problemer. Min erfaring er at jeg er mindre bekymret for de unge sin bruk, enn jeg er for min egen og eldre generasjoner. De unge blir kalt digitale innfødte og har ofte levd med internett hele livet. Derfor vet de hvordan ting fungerer og har blitt mer rustet til å håndtere det, sier leder Hans Marius Tessem til adressa.no.

62 prosent av alle som tar kontakten med tjenesten er over 26 år. Problemene strekker seg fra netthets til folk som har mistet kontroll over sine kontoer i sosiale medier.

- Blant unge er det andre utfordringer. Der er det en knallhard internjustis og det vil si at hvis du gjør noe dumt, så må du bare regne med at den kuen blir melket for alt den er verdt. Sender du fra deg et nakenbilde, så må du bare regne med at det blir delt videre, hevder Tessem.

Han er likevel klar på at voksne havner like ofte i trøbbel som ungdommen.

- Ofte handler problemene om at voksne ikke skjønner hvordan sosiale medier fungerer. Gjerne at man har trykket på noe dumt eller blitt lurt til å gjøre noe på grunn av uvitenhet.

Fem ting du bør unngå

Basert på råd fra Slettmeg.no og Medietilsynet har adressa.no laget en liste som kan bidra til å holde deg unna nettrøbbel.

Noen av punktene kan framstå som en selvfølgelighet, men fører likevel til problemer for mange.

1. Ikke bruk samme passord flere steder.

- I media kan man ofte lese om hacking. I de fleste tilfellene handler dette om at personer har brukt samme passord på alle nettsider de bruker. Dette gjør folk kanskje fordi det har gått bra lenge, men vår påstand er at passordet ditt vil komme på avveie, du vet bare ikke når og hvor. Da er det dumt å ta sjansen, sier Tessem.

På mange sider kreves det lange og kompliserte passord, men ifølge Tessem er det aller viktigste at du har ulike passord.

Bruk gjerne spesialtegn, store bokstaver og tall, men et annet lurt triks kan være å bytte ut et ord eller én bokstav i hvert unike passord

Eksperter på datasikkerhet vil gjerne påpeke at det ikke er lurt å lage et mønster som avslører passordene dine, men Tessem understreker likevel at det viktigste er at du ikke bruker kun ett.

- Bruker du passordet Lisagikktilskolen, så kan skolen byttes ut med Facebook, Google eller e-post. Da har du forskjellige passord på alle stedene, sier han og anbefaler at folk aktiverer totrinnsverifisering på nettsider som tillater dette.

- Det er en engangsjobb. Hvis du autoriserer din mobiltelefon eller datamaskin, så vil du aldri behøve å legge inn koden fra tekstmeldingen igjen. Da har du økt sikkerheten betraktelig.

2. Tenk deg om før du sender sensitive bilder eller gir bort personlig informasjon.

- Ofte får vi henvendelser fra folk som havner i trøbbel fordi de stolte på at folk ikke deler informasjon videre. Det har ikke noe med digital forståelse å gjøre, men at folk havner i trøbbel fordi et tillitsforhold blir brutt. Å dele bilder eller informasjon som du har fått på nettet er veldig enkelt, sier Tessem og forteller at hevnporno er blitt et kjent begrep.

Det meste av informasjon kan misbrukes og du bør derfor være forsiktig med hva du legger ut. Enten det gjelder telefonnummer og adresse, eller personnummer som du av ulike grunner kan bli oppfordret til å sende over nettet.

- Personlig informasjon knyttet til en bestemt person kan brukes til mange forskjellige formål. I noen tilfeller kan det være snakk om kriminelle handlinger. Som med alt annet man gjør på nett gjelder det å tenke seg om. Kan det gi negative konsekvenser om jeg gir fra meg personlig informasjon til denne tjenesten? sier prosjektmedarbeider Ida Aspeslåen Erikstad i Medietilsynet Trygg Bruk.

Hun forteller at mange nettsteder er på utkikk etter informasjon om nettbrukere, slik at de kan sende målrettet reklame.

- Å gi fra seg personinformasjon til personer som tar kontakt via e-post eller andre tjenester, er generelt en veldig dårlig idé.

LES FRA PLUSS: 20 000 barn og unge sender nakenbilder

3. Tenk før du taster.

Dette er Medietilsynets første punkt for å ta vare på seg selv på nettet og i sosiale medier. Et kjapt blogginnlegg eller bilde kan fort gå viralt på nettet.

Er noe først publisert, kan det allerede være for sent. Du bør derfor tenke gjennom hva du ønsker å oppnå, hvem som kan se det du legger ut og i hvilken grad noen kan reagere på innholdet.

- Ikke kommenter eller send meldinger når du er sint eller har sterke følelser. Da er det lett å skrive noe som du angrer på i ettertid. Bare det å telle til ti før man skriver noe på nett kan redusere mange av kommentarene som du kan komme til å angre på i ettertid, sier Aspeslåen Erikstad.

Med jevne mellomrom dukker det opp tilfeller fra inn- og utland der en tilsynelatende uskyldig ytring på nettet har ført til kraftige reaksjoner.

4. Tenk før du klikker.

Det florerer av tilbud. fristende klikkvinnere og applikasjoner på Facebook. Mange av disse kan være et fint tidsfordriv, mens andre kan rote det skikkelig til for deg.

- Det kan være hva som helst på Facebook, og vi har sett mange forskjellige varianter. Ofte er det slik at du klikker for å se innholdet og må akseptere noe som dukker opp for å slippe inn. Dette er det få som bryr seg om, og mange velger å ikke lese, da aksepterer du kanskje at tjenesten henter navnet ditt, profilbildet og annen informasjon fra kontoen din som brukes til å lage en profil for eksempel på datingsider. Vi får mange henvendelser fra folk som ønsker hjelp til å slette seg fra slike sider, opplyser Tessem i Slettmeg.no.

På nettet kan det være lurt å reagere på samme måte som hvis du blir oppsøkt av en fremmed person på gaten.

5. Pass deg for hyggelige fremmede

At fremmede legger deg til som venn i sosiale medier kan selvsagt være en mulighet til å få venner verden rundt, men ifølge Tessem er det likevel lurt å være skeptisk til overdrevent hyggelige mennesker på nettet.

Enten det gjelder lokkende tilbud på e-post, eller personer som tar direkte kontakt med deg på nettjenester.

- Vi har i noen tilfeller sett at personer i USA har bygget opp tillitsforhold til personer i Norge over nettet. Etter å ha mast i flere måneder ender personen opp med å sende nakenbilder av seg selv, og da får pipen en annen lyd. Da truer personen i USA med at bildet skal spres til vedkommendes venner på Facebook hvis de ikke får penger.

Hans Marius Tessem leder NorSIS sitt nettsted Slettmeg.no som gir folk råd og veiledning til personer som har fått problemer på nettet. Foto: Jan Tore Verstad/NorSIS