Faste to ganger i uka er den nye kostholdstrenden. Mens streng lavkarbo avtar i popularitet får 5:2-dietten får stadig flere tilhengere.

- Det handler som konkretisering og forenkling. Folk får en enkel mal de kan følge og lovnader om en slankere kropp og bedre helse, sier forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til adressa.no.

Slank kropp er status

De som går på 5:2 dietten holder matinntaket under 5-600 kalorier to dager i uka. De resterende dagene kan man spise som normalt. Lovnaden er en at du skal få lavere blodtrykk og kolesterol - og mindre midjemål.

- Den slanke kroppen er blitt veldig ettertraktet, og vi ønsker oss nye måter å oppnå det på. Kroppen er blitt et viktigere statussymbol enn bilen. Folk kan kjøpe seg nesten hva som helst, men å få en idealkropp er en krevende øvelse, sier Bugge.

Hun har forsket på hvorfor alternative dietter har så stor appell. Hun mener de underliggende årsakene til at dietter blir så populære er grunnleggende de samme, uansett om det er snakk om faste, lavkarbo eller steinalderkost.

- Det er den samme gruppen som hoppet på lavkarbo som gjerne hiver seg på 5:2 nå. Det blir en måte å mestre overfloden på. Mange av diettene kritiserer moderne matvareproduksjon eller matinninntak. I bøker om 5:2-dietten heter det for ekspempel at vi er lagd for å være  sultne. Det som er typisk for motediettene er at de angriper helt vanlig kosthold.

Slanking er motivet

De fleste som går på en diett gjør det for å slanke seg eller for å forebygge overvekt, viser en SIFO-undersøkelse fra 2012.

Færre går på diett for å bedre helsa eller for å forebygge helseproblemer.

Siden 5:2 dietten er såpass fersk, er det vanskelig å si noe om hvor mange nordmenn som faster to ganger i uka. Men bokhandlere i Trondheim sier de ser en klar tendens.

Bøkene om 5:2 selger stadig mer, mens lavkarbointeressen har avtatt.

- Gamle vaner kommer fort tilbake

Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius tror ikke 5:2 dietten er noen mirakelkur.

–5:2 dietten kan være positiv hvis resultatet er at man blir mer bevisst på hva, og hvor mye man spiser. Men hvis målet er vektreduksjon så er det lite som tyder på at det er bedre å faste to dager i uken enn å redusere energiinntaket litt hver dag. Hvis man følger 5:2 dietten, men spiser usunt fem dager i uken, kan jeg ikke tro at dette er spesielt bra, sier Borchsenius.

Borchsenius mener personer som vurderer å prøvde den nye slanke-trenden bør tenke litt over hvordan de skal spise etter at de har fulgt denne dietten.

– Etter de fleste kurer sklir man ofte tilbake til gamle vaner etterpå. Det er hva man gjør i løpet av uker og måneder som fører til vektreduksjon, sier klinisk ernæringsfysiologen.

Du er hva du ikke spiser

Borchsenius er ikke negativ til at man kan prøve dietten, og synes forskningen om hvilken effekt faste kan ha på helsa er spennende. Noen studier på dyr tyder jo på at fasting, eller det å spise svært lite, kan redusere risikoen for sykdom. Likevel er det viktig å være klar over at studier på dyr ikke automatisk kan oveføres til mennesker, og at det trengs mye mer forskning på akkurat dette.

Det er heller ikke alle som bør hoppe på en diett som 5:2. De som sliter med forholdet til mat og egen kropp bør ikke være med på den siste slankebølgen.

- Det blir mange regler som det er lett å henge seg opp i, sier Borchsenius.

Matforsker Annechen Bugge synes det er skremmende hvor stor plass mat og sunnhet har fått i livene til mange.

- Før ble man sett på som sær hvis man gikk på diett og kuttet ut enkelte matvarer. Nå er det blitt et tegn på bevissthet, kontroll og at du følger med. Det er legitimt å si nei til poteter, gluten og pasta. Du er ikke lenger hva du spiser, men hva du ikke spiser.