2015 kan bli det første året Trondheim når det nasjonale målet om maksimalt syv dager med for høy konsentrasjoner av svevestøv.
- Hvis det ikke blir en real kuldeperiode i juletrafikken, tror jeg vi skal klare å nå det nasjonale målet, sier sivilingeniør Tore Nordstad i Miljøenheten i Trondheim kommune.
Her kan du følge med på luftkvaliteten i byene
Han vedgår at Trondheim har vært veldig heldig med været i 2015. I mildt og vått vær blir det lite støv. Snø er også gunstig. Kaldt og tørt vær og lite vind er kombinasjonen som skaper mest svevestøv. I perioden 2007 til 2012 hadde Trondheim i gjennomsnitt 37 døgn der svevestøvet var over grenseverdiene i Forurensingsforskriften. I treårsperioden 2013–2015 er gjennomsnittet 11 døgn.
Renhold og mildvær ga god luft i november
Best av storbyene
På topp i Norge er naturlig nok ikke Trondheim. Men de tre siste årene har byen ligget best an blant de fire største byene i landet. (Unntaket er Bergen i 2015, som bare har målt én dag over grenseverdi mot Trondheims seks).
- Hvorfor har Trondheim gått fra å være en versting til å klare det nasjonale målet på kort tid?
- Det viktigste er at vi har satset hardt på renhold på hovedveiene. Trondheim bydrift og Statens vegvesen forsøker å fjerne støvet så fort at vi unngår at det samler seg opp og virvles opp av trafikken igjen og igjen. Vi har også fått hjelp av en liten trafikknedgang. I tillegg er det flere som sykler, tar bussen eller går fremfor å bruke bilen ukritisk – og stor takk til dem.
Bedringen i luftkvaliteten siden 2013 kommer på tross av at andelen bilister som kjører med piggdekk har økt kraftig siden gebyret bortfalt i 2010. Pengene fra piggdekkgebyret har tidligere finansiert det økte vintervedlikeholdet for å få bukt med svevestøvet.
- Når gebyret sannsynligvis gjeninnføres i 2016, regner vi med at piggdekkandelen synker. Da vil biltrafikken slite mindre på asfalten og det dannes mindre støv. Vi vil også få inn mer penger øremerket til vedlikehold. Derfor har vi håp om å holde tallet på dager med for mye svevestøv på et lavt nivå, selv om været skulle bli ugunstigere. Det er svært godt nytt for folks helse og trivsel.
Leder: Riktig å gjeninnføre piggdekkavgiften
Strengere krav i 2016
I dag er grenseverdien for luftforurensing 40 milligram store støvpartikler per kubikkmeter på årsbasis. Fra nyttår skjerpes kravet til 25 milligram.
- Da må vi være mer på tå hev, selv om vi er innenfor i dag, sier Nordstad.
- Er ikke ambisjonen høyere enn å ligge innenfor maksimalt tillatte nivå. Trenger ikke folk i Trondheim enda friskere luft?
- Jo. Desto lavere årsverdier vi har, jo bedre. Det er ikke sånn at lufta er ren og trygg bare vi overholder minstekravet. Ambisjonen vår lokalt er at vi hvert år skal ha bedre luft enn gjennomsnittet av de tre foregående år. Vi leverer i dag nesten i tråd med Folkehelseinstituttets og Miljødirektoratets kriterier som baserer seg utelukkende på hensynet til folks helse. Anbefalingen er ingen døgn over 30 mikrogram. Det er et knallhardt mål som vi ikke helt når i dag, men vi er ikke langt unna. I kalde vintre blir utfordringen ekstra stor, sier Tore Nordstad.
Frykter helseskader av dårlig luft i Trondheim
- Ikke godt nok
- All honnør til arbeidet som gjøres for å redusere svevestøvproblemene og bedre luftkvaliteten. Dette går i riktig retning, sier Gina Evelyn Strøm, sekretær Norges Astma- og allergiforbund Region Midt.
Men Strøm mener kommunen og Statens vegvesen driver symptombehandling.
- Selv om lufta er bedre, er den ikke bra nok. Det bør tas mer tak i det som skaper problemet. Innføring av piggdekkgebyr er bra fordi det reduserer produksjonen av svevestøv. Men piggfridekk virvler også opp støv. Og fortsatt er det mye partikler i lufta, særlig på grunn av dieselbilene.
Strøm viser til Riksrevisjonens kritiske rapport om luftkvaliteten i norske byer. Hun mener staten bør ta en mer aktiv rolle og hjelpe kommunene til å sette inn effektive tiltak. ESA, Eftas overvåkningsorgan, har også advart mot at norske byer har farlig høye nivåer av lokal luftforurensing og har etterlyst handlingsplaner. Hovedårsaken til dårlig luftkvalitet er biltrafikken.
- Vi bør ikke ha noen røde dager. At barn, folk med hjerteproblemer, kols eller astma bør holde seg inne på kalde vinterdager når lufta ligger som et lokk over byen, er ikke holdbart. Jeg synes flere bør tenke på hvordan de kan redusere støvproblemet. Ta bussen i stedet for bilen, kjør flere i bilen og vurder om du virkelig har behov for piggdekk.
Luftforurensing i Kina 50 ganger over anbefalt nivå
Satser på renhold
Kjetil Haarberg i Trondheim bydrift forteller at de har lagt om sine rutiner kraftig de siste årene.
- Vi spyler og feier oftere og tidligere enn før. I tillegg har vi renhold på hele gatebredden, inkludert midtrabatter og fortau. Vi kjører også renhold på veier som før inn til hovedveiene og busstraseene. Mens vi før begrenset oss til å drive renhold tre netter i uka, kan vi nå være ute hver natt i et par uker når det er behov. Vi har også fått flere og mindre biler som gjør oss mer fleksible. Ofte har vi fire-fem kjøretøy ute.
De verste periodene med svevestøv er i oktober/november og mars/april. Kuldeperioder i januar/februar er også vanskelige.
- Når det er minusgrader bruker vi magnesiumklorid, et salt med frysepunkt 19 kuldegrader, som binder støvet. På grunn av slitasjen på bilene, må vi balansere hvor mye vi bruker. Straks det blir plussgrader, spyler vi saltet bort med mye vann.
Selv om trondheimslufta er blitt bedre, er det fortsatt timer og dager der lufta ligger over grenseverdiene.
- Det skjer, men jeg vil si at den er god over 99 prosent av tiden. Skal vi unngå overskridelser helt, tror jeg det må innføres restriksjoner på kjøring, sier Kjetil Haarberg.
LES OGSÅ: Norge domfelt for dårlig luftkvalitet
Mindre dieselforurensing
Mens Trondheim har fått godt grep om det store asfaltstøvet, er det vanskeligere med de små partiklene. Men også på dette området er det blitt forbedring. Da ser det langt bedre ut for bekjempelse av nitrogendioksid i lufta. Mens Trondheim og Oslo var verstingene, har Trondheim de to siste årene ligger godt innenfor det nasjonale målet.
- Overgangen til gassdrift på bussene og mindre trafikk, spesielt av tunge kjøretøyer, på grunn av Strindheimtunnelen, har redusert mengden nitrogendioksid kraftig. Dette bidrar også til å redusere mengden av små partikler i svevestøvet, sier Kjetil Haarberg.