Flyktningsituasjonen i Europa, og kirkens rolle i møte med det nye mangfoldet,  var et av hovedpunktene i hennes tale under åpningsmøtet til Kiirkemøtet i Trondheim onsdag.

116 utsendinger fra de elleve bispedømmerådene er samlet til  Kiirkemøtet, ofte kalt "Kirkens storting", som varer fra 6. til 12. april.

Forhandlingene foregår på Scandic Nidelven Hotel.

- Når vi er trygge på vårt eget ståsted, kan vi ta frem det beste i oss og åpne våre fellesskap uten at frykten for det ukjente tar overhånd, sa statsråden.

I talen understreket statsråden det "særlige ansvaret" som Den norske kirke,  som det klart største tros- og livssynssamfunnet, har for dialog og samhandling mellom de ulike tros- og livssynsretningene som er aktive i Norge.

LES OGSÅ: Et endelig farvel til statskirken

Setter oss på prøve

Hofstad Helleland omtalte flyktningsituasjonen som "etterkrigstidens største migrasjonsbølge".

- Vi veves stadig tettere sammen med resten av verden. Norge beveger seg mot et større mangfold både kulturelt og verdimessig.

Det er mye positivt i den nye flerstemtheten. Samtidig setter det oss på prøve. Som samfunn kan vi velge hvordan vi møter mennesker som kommer hit.

Et større mangfold stiller oss overfor spørsmål om hvordan vi forvalter den kulturelle og religiøse arven vår.

For en selvstendig kirke vil det være en sentral utfordring å legge til rette for at Den norske kirke "forblir Norges folkekirke", som det nå heter i Grunnloven.

Vi trenger kirkens bidrag i arbeidet med å integrere og inkludere. Jeg har en positiv forventning til kirkens bidrag for å skape nye og utvidede fellesskap, sa Hofstad Helleland.

Les også: Kirken kan vedta nettløsning for inn- og utmelding

- Et tusenårsmerke

I talen tok statsråden et tilbakeklikk på statskirkens historie og kalte det som skjer under Kirkemøtet i Trondheim "et tusenårsmerke".

- Nå bekreftes Den norske kirke som en fri, selvstendig og ansvarlig kirkeorganisasjon, sa Hofstad Helleland, som mener at  "kirkereformen som nå ligger til behandling i Stortinget, legger et nytt og bedre grunnlag for at Den norske kirke fortsatt kan virke som folkekirke."

Les også: Kongen dropper Kirkemøtet for første gang

Programmet for Kirkemøtet 2016

Bevare båndene mellom kirke og samfunn

- Det er kirke og stat som skilles, ikke kirken og samfunnet. Tvert imot er formålet med reformen nettopp å bevare de nære båndene mellom Den norske kirke og det norske samfunnet.Målet er å forandre for å bevare. Vi ønsker å bevare grunnleggende trekk, verdier og tradisjoner som gjennom århundrene har formet våre fellesskap, understreket kirkeministeren, som hilste de 116 kirkemøteutsendingene med følgende sluttreplikk:

- Vi kan dele drømmen om den store, romslige og gjestfrie kirken: Den som er så grunnfestet i sin egen tradisjon og tro at den rommer ulike livserfaringer og lar de mange stemmene få lyde. Den som står så støtt at den kan møte annerledes troende uten frykt.