Han overså anropet og regnet med det var en telefonselger. Så ringte det igjen.

Sandbakk avviste oppringningen på ny. Tredje gang det ringte, tok han røret og svarte med litt krass stemme. Han likte ikke å bli avbrutt midt under Barne-TV.

LES KOMMENTAR: Lukten av suksess (PLUSS)

I den andre enden hørte han en kvinnestemme med rogalandsdialekt:

«Hei, det er kulturminister Thorhild Widvey som ringer.»

TIPS OSS: Har du innspill til vår maktserie? Ta kontakt her

Headhuntet av ministeren

– Jeg trodde noen køddet med meg, men skrudde ned TV-lyden og gikk litt ut.

Da kjente Sandbakk igjen stemmen. Det var faktisk kulturministeren. Hun sa at hun ønsket den gamle langrennsløperen inn i et ekspertutvalg, som skal gi strategiske råd til regjeringen når det gjelder idrettspolitikk. Sandbakk er yngstemann i utvalget, som blir ledet av Jan Åge Fjørtoft. Widvey sa at hun hadde fått ham anbefalt, da hun jaktet på en person som hadde erfaring fra arbeid med toppidretten og med kunnskapsbasert idrett.

I idrettsmiljøet i Trøndelag kjenner de aller fleste Øyvind Sandbakk. Utenfor er han relativt anonym. Sannsynligvis vil han bli mer synlig også i offentligheten i årene fremover. Sandbakk har allerede nådd langt, men har potensial til å bli en svært sentral skikkelse i norsk idrett i fremtiden.

Northug-vennskap

Årsakene til at han allerede er blant makteliten i trøndersk idrett er først og fremst kunnskapen han besitter, men også det omfattende nettverket. Han har gitt ut bok om norsk langrenn, hvor han har gått gjennom treningsmetodene til de norske skiheltene i de femti siste årene. På den måten er suksesskriteriene, fra Håkon Brusveen, via Ulvang og Dæhlie, til Petter Northug, blitt samlet mellom to permer.

Allerede i 2011 ledet han evalueringen til det norske sprint-landslaget i langrenn. I dag blir han hyppig brukt som rådgiver for landets beste langrennsløpere. Han har et tett forhold til hele Northug-familien, hvor han særlig har fulgt opp mellomste bror Tomas, som sist vinter fikk sitt gjennombrudd med verdenscupseier. Toppsjefen i idrettsforbundet, generalsekretær Inge Andersen, er blant dem han ofte prater med. Når han skal koble av tar han gjerne en joggetur med OL-mestrene Vebjørn Rodal og Tor-Arne Hetland.

– Jeg har ikke hatt noe strategisk mål om å oppnå noe, og ble kjempeoverrasket da kulturministeren ringte meg.

Hetland ba ham legge opp

Øyvind Sandbakk vokste opp i en idrettsfamilie i Ørsta. Broren Sindre var fotballspiller og gikk til Molde som 16-åring, men ble skadet og la opp to år senere. Også Øyvind spilte fotball, men det var langrenn som skulle bli hans gren. Han var en lovende junior og satset for fullt som senior i noen år, i håp om å nå verdenseliten. Samtidig hadde han toppkarakterer i nesten alle fag og så ingen grunn til å legge bort studiene.

– Jeg ble kanskje ikke utfordret nok på det. Jeg ville aldri ha akseptert det overfor en utøver som jeg hadde hatt ansvar for nå. Jeg kjørte nok litt for heftig og var ikke god nok til å prioritere bort.

I 2007 var han 26 år gammel. Om han ikke selv innså at han aldri skulle bli verdensmester, så gjorde noen rundt ham det. På dette tidspunktet fungerte han som sparringspartner for Tor-Arne Hetland på trening. De oppholdt seg på hytta til Hetland i Meråker da den brutale beskjeden kom:

– Tor-Arne ba meg legge opp. Jeg hadde slitt med luftveiene i flere år, og han sa at jeg aldri kom til å bli best i verden.

I dag er Hetland landslags-trener, med Sandbakk som en god støttespiller gjennom Olympiatoppen.

Kjærlighetssorg

– Hvordan var det å få en slik beskjed?

– Det var sårt å høre, men han hadde jo rett. Mens de andre klappet meg på skuldra og sa at det gikk bra, så var han dønn ærlig og sa hva han mente. Det setter jeg veldig pris på i dag. Men det å gi opp langrennskarrieren og dermed drømmen din er som en kjærlighetssorg. Det er lett å glemme. På dette området er toppidretten for dårlig. Folk slutter, og så har man fokus på de neste som skal bli gode.

– Var luftveisproblemene årsaken til at du aldri ble best?

– Det er mulig å skylde på det, men sannsynligvis tenkte jeg og grublet for mye. Jeg hadde andre ting som jeg brant for og klarte ikke å ha nok fokus på kun å sove, spise og trene.

Da han la opp i 2007, fortsatte han studiene. Han har tatt doktorgrad i idrett og søker opprykk til professor i toppidrett til høsten. Han er engasjert i Olympiatoppen. I NTNU er hovedoppdraget hans å koordinere Senter for Toppidrettsforskning.

Sandbakk er gift med den sveitsiske langrennsløperen Silvana Bucher Sandbakk. Inge Andersen var delaktig i at det gikk i boks.

– Han var landslagssjef i Sveits og hjalp henne med å komme til Trøndelag. Så han har æren for at jeg er gift, smiler Sandbakk.