Det gjorde Ida Helene S. Nilsen. Hun våknet opp og så datt det ut av henne: «Skal vi løpe maraton sammen, mamma?»
Nå er 24-åringen og hennes mor, Monica Finnerud (44) klar for Oslo Maraton lørdag. Det er kun gått ett år siden Ida Helene var ferdig med behandlingen: cellegift, operasjon og stråling. Den første treningsturen var ikke mer enn 60 meter. Ida holdt på å gå i bakken.
- Jeg var helt utkjørt, sier løperen fra Vestfossen i Buskerud.
Kjente kul i brystet
Jenta som ble mor da hun var 20 år, kjente en kul i brystet da ammeperioden var over. Hun trodde det var en melkekjertel.
- Det falt meg ikke inn at det kunne være kreft, men jeg bestemte meg for å gå til legen, sier hun.
Prøvene, mammografi, biopsi og ultralyd fortalte at det var akkurat den sykdommen. Bekjeden var sjokkerende. Ida Helene fikk tid til å tenke: Jeg er alt for ung. Dette er ikke mulig!»
Datteren, nå fire år gammel, var bare to år marerittet startet. Den vesle trengte stell og oppfølgling, så ble mamma Ida syk.
Ida ble overført til Raduimhospitalet fordi hun nettopp var så ung.
- Jeg mistet håret, ble kvalm og var dårlig de første dagene etter hver kur. Så kom noen bedre perioder. Deretter gikk legene inn for operasjon. De har fjernet hele brystet, og jeg syntes det var ille. Helt forferdelig. Jeg sørget veldig over det som var blitt borte. Det er vanskelig når man ikke kan bruke utdringet bluse og t-skjorter fordri protesen vil synes hvis jeg bøyer meg.
Oppturen
Sommeren i fjor, etter noen økter med strålebehandling, var kroppen tom for energi. Hun måtte begynne å bygge den opp.
- Jeg hadde tidligere drevet med klassisk ballett og danset mye. Dessuten var jeg hestejente, men aldri noen løper.
Hun ville ikke gi opp. Hun økte lengden på turene. Ble sterkere. Sist vinter ble det også noen skiturer.
- Hvor kom tanken på maraton fra?
- Den dukket opp veldig spontant. En av cellegiftkurene tok nesten livet av meg. Det var da jeg skulle bytte til en annen type. Jeg havnet på intensiven. Mamma satt ved sengen. Det var da jeg sa: «Nå løper vi maraton. Det må jo være gøy».
Da de forlot sykehuset noen dager senere, fleipet de med at de måtte begynne å trene.
Joggeturene i fjor høst ble stadig lengre. De har ikke deltatt i et eneste løp, men har i alle fall distansen 31 kilometer inne. De siste drøye ti kilometrene skal gå på ren vilje under lørdagens stormønstring i Oslo.
- Jeg har hatt et mål å jobbe mot. Maraton har motivert meg. Dørstokkmila er vanskelig å klare for de fleste, men med et mål går alt lettere.
De to har bestemt seg for å ha det gøy, kose seg og skravle underveis.
Kontrasten
- Det ligger noen virkelig ytterpunkter her, fra å være dødssyk til å kjenne pulsen slå på en god måte, sier den spreke 24-åringen.
Ida Helene S. Nilsen er i ferd med å komme tilbake til jobben som sykepleier fullt og helt. Mamma jobber deltid som kokk. De tror det vil bety mye for kropp og sjel å klare denne asfaltprøven. Sist helg fikk Ida tid til spaopphold sammen med mannen sin, Tom Sverre Nilsen.
Han er stolt av kona som snart kan kalle seg maratonløper.
20 treningsråd til mosjonisten
«Alle kan løpe maraton»
Nå vi alle ha tøffere trening