Med havets bærekraftige gull på tanken

KAPITTEL 2
- En artikkelserie om bærekraft i Midt-Norge
i fire deler


waves-hvit.svg
waves-hvit.svg
logo-sparebank1smn.svg

Fisken som naturlig dør i midtnorske laksemerder kunne vært avfall. Men nå er det nettopp den som kan sørge for at vi når vårt mål om å bli klimanøytral.

Lakseoppdrett er den økonomiske hjørnesteinen i midtnorsk havkultur, og hvert år eksporterer vi flere hundre tusen tonn fra våre anlegg.

Utenfor Flatanger finner du Bjørøya AS, en oppdrettsbedrift med røtter tilbake til 80-tallet. 

Det var Per Anton Løfsnes og foreldrene som startet selskapet, men i dag er det han og broren som eier Bjørøya AS med over 55 ansatte – ytterst i det trønderske havgapet.

waves-hvit.svg

Død fisk blir verdi

Som i all matproduksjon, er det ikke all oppdrettslaks som spises av mennesker. En del av laksen i en merd vil dø i løpet av sin levetid, som den ville gjort om den levde fritt i havet. Tidligere ble fisken som enten ikke egner seg eller dør sett på som avfall. Men i dag er avfallsfisken en verdi for både havbruksnæringen og samfunnet.

pil.svg

Husk lyd

Dette er Bjørøya AS

• Bjørøya AS (tidligere Bjørøya Fiskeoppdrett AS) ble opprettet av familien Løfsnes i mai 1982.

• Selskapet har i dag syv konsesjoner for oppdrett, og produserer rundt 12 tusen tonn laks per år.

• Selskapet hadde i fjor en omsetning på rundt 650 millioner kroner.

- Det er gledelig å vite at den fisken som ikke blir til mat, kan bli til biogass. Det, sammen med en rekke andre tiltak, hjelper oss å drive med oppdrettslaks på en bærekraftig måte, forteller Per Anton.

I dag leverer han jevnlig avfallsfisk til biogassanlegget Biokraft på Skogn, hvor det prosesseres videre til å bli biogass.

Før tiltaket ble satt i gang gjorde Biokraft og SINTEF omfattende undersøkelser for å finne ut om avfallsfisken var egnet til å lage høykvalitets biogass.

Svaret var et entydig ja.

En midtnorsk synergi som alle tjener på

Erling Aune, banksjef i SpareBank 1 SMN, jobber tett med Biokraft som produserer biogassen av avfallsfisken, men har også et langt samarbeid med Bjørøya AS bak seg. I dag er han ute på anlegget på Flatanger sammen med Per Anton.

Les også: Tenke nytt og bærekraftig? Her er gode tips fra banken

aune1.jpg

Banksjef Erling Aune besøker oppdrettsanlegget på Bjørøya.

- Vi er opptatt av å koble sammen trøndersk næringsliv, og se hvordan vi kan hjelpe hverandre med å se mulighetene i grønn utvikling. Den effekten vi ser når Bjørøya sender avfallet sitt til Biokrafts anlegg som igjen lager biogass av avfallet, er en synergi som alle tjener på - også miljøet, forteller Erling.

Slik blir fisk til biogass

• Biogass kan dannes av planteavfall, matavfall, avløpsvann, husdyrgjødsel og fiskeavfall.


• Når man foredler avfallsfisken kalles massen for fiskeensilasje.


• Rundt 6 prosent av all matfisk fra oppdrettsnæringen egner seg til å bli fiskeensilasje og kan dermed brukes i biogassproduksjon.


• Fiskeensilasje er fisk eller deler av fisk som er blandet med et konserveringsmiddel, slik at blandingen er lagringsstabil over lengre tid og bakterieveksten stopper.


• Fiskeensilasjen fra norske oppdrettsanlegg ble tidligere fraktet til Danmark for biogassproduksjon, men går nå i stor grad til Biokrafts anlegg på Skogn.


• I 2016 ble 74 prosent av fiskeensilasjen brukt til biogassproduksjon, men det er forventet at 100 prosent skal brukes innen de neste ti årene.

(Kilde: SINTEF og MIljødirektoratet)

waves-hvit.svg
waves-hvit.svg

SpareBank 1 SMN er svært opptatt av bærekraft, noe Bjørøya AS også fokuserer mye på.


- Både på anlegget og i alle ledd av produksjonen har det blitt tatt bærekraftige valg og endringer. Det er noe banken setter pris på. I andre enden er det gøy å tenke på at bussen jeg tar i Trondheim går på fisken som er tatt opp fra merdene her, sier Aune.

Les også: Har du en god bedriftsidé? Slik starter du bedrift

Men hvordan kan død fisk bli til drivstoff for skip og busser?

Når fisken dør, havner den i bunnen av merdene i en oppsamlingspose. Der blir den tatt opp, kvernet og satt på tanker under flåtene på anlegget.

Når tankene er fulle, blir avfallet hentet av skip og fraktet til blant annet Biokraft sitt anlegg på Skogn. Og det er her den døde fisken får nytt og klimavennlig liv som biogass.

Fra skipene fylles restavfallet over på nye tanker, og nå er den framtidige biogassen i hendene på blant annet fabrikksjef Pål Nygård.

pil.svg

Husk lyd

pil.svg

Husk lyd

Inne på laben på Biokraft sørger labtekniker Christina for at temperatur, bakterier og mikroorganismer trives slik at best mulig biogass går ut fra anlegget.

pil.svg

Husk lyd

pil.svg

Husk lyd

Når biogassen er ferdig, gjøres den flytende slik at den kan fraktes på tankbiler.

Og da er den klar til å finne sin nytte på blant annet trønderske veier.

Stor reduksjon i utslipp

I Trondheim går cirka en tredjedel av bybussene på biogass. Der har AtB og Tide tatt et aktivt valg for en grønnere busshverdag for trøndere.

atb.jpg

Andreas K. Enge, direktør for strategi og utvikling i AtB.

- Vi har 100 av totalt 300 busser på biogass. Det at vi nå bruker fornybar energi på alle bussene sparer oss for utslipp av cirka 3000 tonn CO2 i året, forteller direktør for strategi og utvikling i AtB, Andreas K. Enge.

3000 tonn CO2 er, ifølge SINTEFs beregninger, tilsvarende det årlige utslippet til rundt 1500 privatbiler.

Miljødirektoratet gjorde nylig en utredning på framtidig produksjon og bruk av biogass i Norge. Konklusjonen er at biogass er et godt eksempel på sirkulær økonomi, og at vi utnytter ressursene bedre når vi lager fornybar energi av avfall og bruker det som blant annet drivstoff.


Disse bruker biogass til transport

• I de fleste fylker finner du busser som går på biogass, som er krav satt gjennom offentlige anbud. I Trøndelag har AtB rundt 100 busser som går på biogass.

• Hurtigruten meldte i fjor at de innen 2021 skulle bygge om seks skip til å driftes på blant annet biogass. De har inngått en avtale med Biokraft om leveranse av biogass fra Skogn til skipene.

• TINE har investert i transportkjøretøy som går på biogass, gjennom det de kaller KuKraft. Bønder leverer de kugjødsel til biogass-anlegg som igjen lages om til drivstoff. Målet er 100 TINE-kjøretøy som går på kumøkkbasert biogass innen 2022.

• Volvo, Scania og Iveco har alle produsert tunge kjøretøy som går på biogass. Flere store selskap innen blant annet renovasjon i hele landet har valgt å ta disse i bruk.

• Norsk rederiforbund har som mål å være karbonnøytale innen 2050, og lanserte tidligere i år en klimastrategi der biogass for skipsfart kommer til å spille en større og viktigere rolle.

Hurtigruten, som helt siden 1893 har fraktet passasjerer langs norskekysten, skal få skip som bruker biogass som drivstoff. I fjor ble det kjent at de inngår en rekordavtale og skal bygge om hele seks skip til å gå på blant annet biogass.

Les også: Slik kan bedriften din skaffe kapital til å omstille seg

Hvis vi kan bruke biogass til busser, skip og lastebiler.

Hva mer kan vi bruke det til?


Administrerende direktør i Biokraft, Håvard Wollan, tror mulighetene for biogass er uendelige. 

waves-hvit.svg
pil.svg

Husk lyd

pil.svg

Husk lyd

Fisken fra havet blir drivstoff som sparer oss for CO2-utslipp.




I kapittel 3 får vi se hvordan biogassproduksjon sørger for at lokale bønder kan produsere kvalitetsmat på en bærekraftig måte.

waves-hvit.svg
Biokraft-Sak1-184.jpg

Kan din bedrift bli grønnere? Kanskje finnes det også lønnsomme muligheter i bærekraftige løsninger? Her er noen tips og råd fra SpareBank 1 SMN.

Tenke nytt og bærekraftig?

Om artiklene fra Brand Studio

Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av Brand Studio, en del av avisens annonseavdeling. Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.
Om du opplever at denne eller andre annonser er utydelig, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Synes du denne type artikler ser spennende ut? Ta kontakt så hjelper vi deg gjerne.

© Copyright Adresseavisen Brand Studio

ANNONSØRINNHOLD