Enebolig ble for dyrt da Kjersti Riise og Torgeir Nes var på jakt etter bolig i Stavangerregionen for fire år siden. Rekkehus eller leilighet var alternativer.

— Et siste alternativ var å skille ut tomt i hagen bak mitt barndomshjem og bygge selv. Vi tok kontakt med flere arkitekter for å finne ut om det var mulig å bygge et hus vi kunne bo og trives i på den lille tomten, til en pris vi kunne leve med, forteller Torgeir.

— Noen av de arkitektene vi var i kontakt med, mente at det ikke var mulig å bygge enebolig her. De fleste anbefalte oss å satse på å bygge ut huset til Torgeirs mor og gå for vertikaldelt tomannsbolig, fortsetter Kjersti.

Dropper de hvite flatene, maler mørkt:

Høyt hus , lavt budsjett

KAP arkitekter var ikke av samme oppfatning.

Torgeir og Kjersti ønsket at huset skulle ha et litt grovt uttrykk. Derfor kledde de innsiden av alle ytterveggene i kryssfiner, mens innerveggene er kledd i vanlig gips. Foto: Jan Inge Haga

— De kom tidlig med en veldig klar idé, som stemte bra overens med det vi kunne tenke oss.Prosjektet fikk navnet «Huset i eplehagen», og utgangspunktet var å bygge et høyt hus på lavt budsjett.

Arkitekt Tonje Broch Moe i KAP beskriver prosessen som rettlinjet.

Torgeir har laget lampen i stuen av gamle globuser. Foto: Jan Inge Haga

— Både tomten og Kjersti og Torgeirs budsjett la jo visse begrensninger. Vi trakk fire meter fra ytterpunktene i alle retninger på tomten, og da hadde vi omtrent utgangspunktet: en grunnflate på 67 kvadratmeter. Det var helt nødvendig å bygge i høyden for å få litt areal på huset, men også for å få luft og utsikt, oppsummerer hun. - Mange synes nok at det blir for mye og at assosiasjonen til 70-tallet blir litt for sterk:

Enkelt volum

Å åpne huset mot sørvest og få inn lyset, var viktig. Det romslige kjøkkenet i første etasje bader i sol når solen først skinner.

Med en grunnflate på 67 kvadratmeter, var det helt nødvendig å bygge i høyden for å få litt areal på huset. På den måten fikk familien også flott utsikt fra husets andre etasje. Foto: Jan Inge Haga

Fra stuen i andre etasje strekker utsikten seg over alle nabohusene og ned mot Dusavik, og her oppe er det fire meter til taket på det høyeste.Langs den vestvendte veggen i huset ble det tegnet inn en 0,8 meter bred åpning mellom etasjene.

— Jeg var veldig skeptisk til den løsningen og var bekymret for at det skulle føles bråkete. Men vi synes det fungerer kjempebra, og det påvirker lyset både oppe og nede på en veldig fin måte. I tillegg er det veldig lett å rope til middag, smiler Torgeir.

Figuren i lysere mosaikk på badet er en blekksprut med armer ned til gulvet, inspirert av fra filmene «Pirates of the Caribbean». Foto: Jan Inge Haga

— Vi måtte vi gjøre volumet veldig enkelt, både av hensyn til tomt og pris. Jo enklere formen er, jo rimeligere er det å bygge, påpeker arkitekten.- Formen på dette huset ble litt arkaisk og minner jo egentlig om de husene med pipe som barn tegner. Vi ville at denne formen også skulle kunne oppleves fra innsiden, og da er det et godt virkemiddel å åpne helt opp til taket.

Vinden kan bare ule, for Roy og Maibel sitter lunt i atriet:

Funksjonelt og effektivt

Torgeir og Kjersti var opptatt av at huset skulle være effektivt.

Bokhyllen i stuen i andre etasje er bygd helt opp til taket. Foto: Jan Inge Haga

— Vi ville ha et hus der vi brukte mest mulig av arealet. Vi ønsket også at huset skulle ha et litt grovt uttrykk. Derfor kledde vi innsiden av alle ytterveggene i kryssfiner, mens innerveggene er kledd i vanlig gips.Arkitekten forteller at det ble jobbet mye med effektiviteten og romløsningene.

— Når husets ramme ble såpass enkel, var det ekstra viktig å skape litt variasjon innendørs. Vi var opptatt av at rommene ikke skulle bli for like. Noen rom ble nøkterne, soverommene er for eksempel ikke veldig store. Samtidig gikk vi for litt ekstra høyde eller andre ekstra kvaliteter i oppholdsrommene, forklarer Tonje Broch Moe.

Det romslige kjøkkenet i første etasje bader i sol når solen først skinner. Foto: Jan Inge Haga

Når det gjelder innredning, er paret mest opptatt av at det skal være funksjonelt.— Vi bruker alle rommene i huset, og vi er også opptatt av at interiøret skal være ting vi bruker. Vi er ikke så glad i hvitt, men vi er glad i grønt, sier Kjersti og nikker mot det grønne kjøkkenet.

Fra ranch-inspirert i Houston til funksjonelt på Eiganes:

Maksimal utnyttelse

Huset i eplehagen er 140 kvadratmeter stort. På bakkeplan rommer huset et kjøkken og stort fellesareal, samt vaskerom, bad og kombinert gjesterom og kontor.

Vinduer og glassdør fra gulv til tak sørger for god kontakt mellom kjøkkenet og den lille hagen utenfor. Foto: Jan Inge Haga

Vinduer og en glassdør fra gulv til tak sørger for god kontakt mellom kjøkkenet og den lille hagen utenfor.I andre etasje ligger stuen, familiebadet og felles soverom til parets to sønner.

De har hver sin dør inn til soverommet, som på sikt skal deles i to. Torgeir og Kjersti sover under skråtak i toppetasjen.

Det grønne kjøkkenet er fra Epoq. Foto: Jan Inge Haga

— Jeg hadde veldig lyst til å kunne ligge og se opp på stjernene fra vårt soverom. Det gjør jeg også, men vi ligger vel egentlig oftere og hører på regnet, ler Kjersti.Huset har verken kjeller eller loft, noe som begrenser oppbevaringsmulighetene.

Foreløpig er det ikke et stort problem. Snarere er de blitt flinkere til å kvitte seg med ting de ikke trenger.

Torgeir og Kjersti ønsket at huset skulle ha et litt grovt uttrykk. Derfor kledde de innsiden av alle ytterveggene i kryssfiner. Foto: Jan Inge Haga

KAP tror vi vil se mer av denne typen prosjekter i årene som kommer.— Fortetting er noe vi blir nødt til å gjøre mer av i fremtiden. Dette huset er et godt eksempel på maksimal utnyttelse av liten tomt, mener Tonje Broch Moe.

Lyst til å se flere herlige hjem? Her er et lite utvalg:

Opptatt av trender? Da anbefaler vi disse sakene: