Svein Brunstad var ikke mer enn 12-13 år gammel da han begynte å grave i konteinere etter antikviteter. Disse solgte han for å spe på lommepengene.

Siden har han vært interessert i stram, nordisk design, enten det er fra 1890 eller 1990. Fortsatt forbarmer han seg over møbler han ser, som han tenker kan få et nytt liv.

Signert stol

foto
Svein Brunstad ved empirebordet han har fått fra søsteren, som hadde det i en butikk. Foto: Jonas Haarr Friestad

Ting han har samlet gjennom alle disse årene, har fått plass i stua i andre etasje i et hus fra 1903. Stolene ved salongbordet, for eksempel, fant han i en konteiner da han flyttet til Gamle Stavanger for tre år siden.— De var dassvåte i regnet. Jeg ringte mamma og fortalte hva jeg hadde funnet, men at jeg ikke hadde plass til å ta dem med inn.

Moren, som nok er roten til interiørinteressen, ba ham om å komme med stolene. De la avispapir utover golvet, og der de fikk stå og dryppe av seg. Etter to netter var stolene tørre.

foto
Huset ligger i Haugvaldstads gate i Gamle Stavanger. Foto: Jonas Haarr Friestad

Det har også hendt at han har dratt til dødsbo for å kjøpe lp-plater til samlingen sin og plutselig stått der med «halve huset».

På en utstilling av Kjell Pahr-Iversen så han en staselig designstol fra 60-70-tallet.

— Kul stol, sa Svein til kunstneren.

— Ja, bare ta den, sa Pahr-Iversen.

Stolen hadde malingsflekker overalt, men det gjorde ingenting når det var Pahr-Iversen sine

Vi garanterer at du får det mer ryddig hjemme om du følger denne fine oversikten:

foto
Denne stolen er signert Kjell Pahr-Iversen i form av malingsflekker. Den står foran en original Gabor Szabo-plakat. Puten er fra Etzy. Foto: Jonas Haarr Friestad

.

foto
Fire Hertug-stoler fra Fredrik A. Kayser (1924-1968) står rundt spisebordet i stuen. Stolene er i palisander og er kjøpt på Finn. Foto: Jonas Haarr Friestad

Restaurerer møbler

På loftet har han også samlet møbler han pusser opp. Noen av dem selges på markedet på Tou scene.

Han drømmer også om egen butikk en dag.

Nede i stua pusser, skrubber og oljer han gammelt håndverk, som blir så godt som nytt. Det er noe av det han liker med den gamle designkulturen, at tingene er mer varige enn masseproduserte produkter.

foto
Scala magasinholder fra 60-tallet, med hjul. Foto: Jonas Haarr Friestad

Møbler kan vare for alltid, hvis man betaler litt ekstra. Ekte materialer føles dessuten bedre å ta på og se på, sier han. Etter hvert som interessen for design har utviklet seg, har han også lært seg hva ting er verd.

— Er det noe sjeldent, er jeg villig til å spytte ut for det.

Som det rundt 40 kilo tunge teakmøbelet som både fungerer som stereoanlegg og pult. Praktisk når han skal mikse musikk til dj-jobber på byens utesteder.

Det eksklusive materialet var en av grunnene til at Svein importerte pulten helt fra Frankrike.

Aller helst skal det være norsk design. Funksjonelt og moderne, uten for mye materialbruk.

— Det blir ofte snakket om dansk og svensk design, mens norske produkter ikke blir nevnt engang. Hvorfor ikke tenke mer på alle de fantastiske navnene vi har i Norge? De norske designerne er også kanskje litt mer eksperimentelle. De hermet ofte etter danske og finske produkter, men tok det gjerne et steg videre, sier Svein.

foto
Boksene oppå lp-hyllen er også til å ha plater i. Foto: Jonas Haarr Friestad
foto
Stolene i stua fant Svein i en konteiner, gjennomvåte av regn. Puta er fra Etzy. Foto: Jonas Haarr Friestad
foto
Før delte banken ut slike klokker til kundene. Man måtte putte på penger for at de skulle gå. Foto: Jonas Haarr Friestad

To fine hjem:

Vil ikke være trendy

Å finne lokale ting fra en av distriktets mange, gamle møbelfabrikker er ekstra kjekt, som skjenken i teak fra Sven Andersen møbelfabrikk i Hillevåg. Bak den er veggen malt grå.

— Det er det eneste jeg har gjort i stuen. Jeg tenkte det var greit å ha en stor vegg uten bilder, uten noe som forstyrrer. Så er det mer dynamisk når ikke alt er samme farge, sier han.

Den estetiske sansen er noe som ligger i ham, særlig etter å ha studert både grafisk design og arkitektur. Han er likevel ikke opptatt av å måtte matche ting.

- Jeg har ingen plan for interiøret, jeg bare innreder slik jeg syns det er fint. Jeg liker mye forskjellig og vil heller ha det rart og merkelig enn trendy.

De innredet med farger fra 50-tallet:

foto
Teakskjenken i stua er fra Sven Andersens møbelfabrikk i Hillevåg. Foto: Jonas Haarr Friestad
foto
Krydderboksene er fra Stavangerflint. Kit Cat-klokken er et originalt eksemplar, kjøpt på nettet. Foto: Jonas Haarr Friestad

Tilbake til 50-tallet

Oppå lp-hyllene i stuen står gamle elefantfigurer, gammelt norsk og finsk glass, vesttyske og japanske figurer. På kjøkkenet pryder lokal fajanse hyllene, i kjøkkenskapet er det tallerker i ulike farger og fasonger. Kjøkkenskapene og veggen er malt i ulike nyanser av grønt.

— Kjøkkenet i denne typen hus ble som regel endret på 50-tallet, så jeg bladde i en fargekatalog på jakt etter en 50-tallsfarge, sier han.

Både fra kjøkkenet og stuevinduet ser man både fjord og fjell, Bybrua og Valbergtårnet. Nylig fikk han godkjenningen han trengte fra byantikvaren for å bygge balkong, som nok skal bli flittig brukt i sommermånedene.

— Utsikten var grunnen til at jeg kjøpte leiligheten. Dessuten har jeg vokst opp på Storhaug og kan ikke se for meg å bo noe annet sted enn nær byen.

foto
Fra stuevinduet kan man se så langt man bare vil, og nå har Svein fått tillatelse til å bygge balkong. Foto: Jonas Haarr Friestad
foto
På soverommet har Svein fått frem den originale takhøyden, tømmeret og de brede listene. Foto: Jonas Haarr Friestad

Er du opptatt av arkitektur? Da anbefaler vi denne:

Avslappende miljø

Plasseringen har likevel sin pris. Det har hendt at han har våknet av det han beskriver som en folkefest utenfor soverommet, hvor 60 kinesiske turister har stått på parkeringsplassen og trappen hans for å ta bilder av utsikten.

Hadde de sett soverommet hans, ville de nok gjerne tatt bilde av det også. Her er taket hevet til den originale takhøyden. De brede listene er dekor i seg selv, og på to av veggene er tømmeret hentet fram.

— Det gir et litt rått uttrykk. Det føles litt som å legge seg på hytta, ler Svein.

Han ligger også gjerne på sofaen i stua og er absolutt fornøyd med hjemmet han har skapt for seg selv.

— Jeg elsker å ligge her og lese og høre på musikk. Jeg føler jeg har fått det rette miljøet til å gjøre det i.

Følg gjerne Svein på Instagram: @modernevintage og @jazzface

foto
Krukkesamling på kjøkkenet. Foto: Jonas Haarr Friestad
foto
Fra soverommet. Foto: Jonas Haarr Friestad
foto
Fra soverommet. Foto: Jonas Haarr Friestad
foto
På spisebordet står en tannpirkerholder fra Japan. Foto: Jonas Haarr Friestad
foto
Også i gangen er det teakmøbler. Foto: Jonas Haarr Friestad
foto
Svein lette etter en 50-tallsfarge han kunne male kjøkkenet i. Han fant den i en katalog hos Fargerike. Foto: Jonas Haarr Friestad