ÅRE: - Det er en ny generasjon ungdommer nå. De synes kanskje ikke det er så kult å gjøre det samme som det deres mamma gjorde, sier politiets innsatsleder Eva Helin til Adressa.no.

En innbrakt

Ifølge Helin var rånefesten i Åre på sitt heftigste i 2011. Da satt folk og hoiet på biltakene, bilene var utspjåket med flagg og dikkedarer, og noen stilte i kyllingdrakt og vikinghjelm.

Det er det mer eller mindre slutt på nå.

– Det har blitt roligere hvert år siden 2011. I år har det vært kjemperolig, sier Helin.

Ved 16-tida torsdag var en håndfull bøtelagt for mindre overtredelser, mens én var innbrakt for overstadig fyll.

– Det er klart at noen har vært beruset, men det har ikke vært snakk om større ordensforstyrrelser. Enn så lenge har det gått kjempebra. Så får vi se hva som hender i kveld, legge hun til.

– Moro på jobb

Politiet stilte mannsterkt utenfor Systembolaget i året da de første rånerne begynte å sige inn i 12-tida. Et helikopter utlånt fra politiet i Östersund holdt øye med trafikken inn mot Åre. To-tre timer seinere hadde ungdommene kjøpt det de trengte.

– Skjærtorsdag er en av de morsomste dagene å være på jobb. Vi har vakter i døra som sørger for at de som er beruset ikke kommer inn, sier Susanne Wickström, butikksjef ved Systembolaget i Åre.

Ungdommene som Adressa.no møter utenfor Systembolaget, er i strålende festhumør. Et par-tre får tilsnakk av politiet etter å ha drukket alkohol åpenlyst, men det meste går forholdsvis rolig for seg.

Skryter av norsk politi

Flere patruljer fra norsk politi bidro også til at rånefesten ikke utartet seg.

– Hovedoppgaven vår er å påse at transporten foregår på en sikker måte. Vi forebygger ulykker ved å ta ut det vi mener er farlige kjøretøy. Her i Åre bistår vi svensk politi med å påse at ungdommen oppfører seg ordentlig, sier innsatsleder Tor Inge Aas fra politiet i Stjørdal.

Aas mener norsk politi fungerer som "foreldre" for ungdommene som besøker Åre.

– Når de ser at det er folk hjemmefra som passer på dem, virker det veldig forebyggende. De synes det er litt trygt at vi dukker opp når de kommer i trøbbel, sier Aas.

Politiet i Jämtland har bare godord å si om samarbeidet på tvers av grensen.

– Det er fantastisk å ha dem her. De kjenner igjen mange ungdommer, og ungdommen kjenner igjen dem. Det har en beroligende effekt. Og så hjelper de oss med språket, ler innsatsleder Helin.