Klokken 18.35 onsdag kveld startet driften av havbunnsanlegget som gjør at utvinningen av gass fra feltet kan øke med over 300 millioner fat.
- Det var en veldig spesiell følelse under startsekvensen, og da vi så at produksjonen startet, sier Torkel Helvik, ansvarlig for uttesting og ferdigstillelse i prosjektet Åsgard havbunnskompresjon.
Fra kontrollrommet hos Statoil på Stjørdal ble det gitt klarsignal til å starte opp anlegget, og Helvik sier at det brøt ut applaus da driften kom i gang.
Starter anlegg til 19 milliarder utenfor Trøndelagskysten
Verdi på 120 milliarder kroner
Den økte utvinningen fra Åsgard-feltet tilsvarer en brutto salgsverdi på rundt 120 milliarder kroner med dagens priser. Men Statoil-direktørene vil heller snakke om at de er de første som gjennomfører et slikt prosjekt noensinne.
- Dette er en verdensnyhet. Det er første gang det både er bygd og startet opp noen sånt, sier Morten Loktu, områdedirektør for Statoils drift i Midt-Norge.
Statoil henter olje med «fiskebeins-teknologi»
Åsgard-feltet ligger på Haltenbanken, om lag 200 fra kysten av Trøndelag. Oljeproduksjonen fra feltet startet i mai 1999, mens gassproduksjonen fra Åsgard B-plattformen startet opp et drøyt år senere.
Feltet består blant annet av de to gassreservoarene Mikkel og Midgard. Der er det naturlige trykket er i ferd med å falle såpass mye at produksjonen snart ville stoppet opp uten ekstra hjelp. Derfor er to enorme kompressorer blitt senket ned på havbunnen, 300 meter under havoverflaten.
Kompressorene skal presse gassen sammen, og gi den ekstra fart i det fire mil lange røret opp til Åsgard B. Ifølge Statoil vil utvinningen fra Midgard gå fra 67 til 87 prosent, mens utvinningen fra Mikkel økes fra 59 til 84 prosent. Dermed anslås det at levetiden til de to reservoarene forlenges med mer enn tid år.
Produksjonsdirektør for Åsgard, Siri Espedal Kindem, sier det er bra at kompressorene kom på plass nå.
- Nå begynner vi å se tendensen til at trykket i reservoarene går ned, så dette er bra timing, sier Kindem om prosjektet som har pågått i ti år.
Fire milliarder dyrere
Planen for utbygging og drift (PUD) av prosjektet ble godkjent av Stortinget i 2012. Da hadde prosjektet en kostnadsramme på omtrent 15 milliarder kroner, men dette er nå økt til drøyt 19 milliarder kroner.
- Dette er noe som aldri er gjort før
Loktu forsikrer om at prosjektet er lønnsomt, og tror det ville blitt satt i gang selv i dagens situasjon med kutt og innsparinger i bransjen.
- Ja, det tror jeg absolutt. Dette er et robust prosjekt, sier Loktu, som sier at det er overførbart til alle felt hvor man må hjelpe til med å holde trykket oppe.
- Det er riktig at vi har brukt mer penger enn vi har ønsket, men jeg vil ikke karakterisere det som en overskridelse. Vi har tatt i bruk over 40 nye teknologier, og da er det alltid en risiko for at ting vil koste mer, sier han.
Som en fotballbane
Statoil anslår at det har blitt brukt elleve millioner arbeidstimer på prosjektet siden det ble satt i gang i 2005. Snorre Grande har vært prosjektdirektør, og han understreker at de har samarbeidet tett både med selskapets forskningssenter på Rotvoll, NTNU, Sintef og mange underleverandører.
Selve kompressorstasjonen på havbunnen er like stor som en fotballbane, og veier rundt 5000 tonn. Derfor måtte også det utvikles nytt løfteutstyr om bord offshoreskipet «North Sea Giant», som senket modulene ned på havbunnen. Normalt ville slike kompressorer blitt plassert på plattformen, men det er langt mer effektivt å plassere dem nær brønnhodene, ifølge Grande.
- Dette prosjektet er også et viktig bidrag i Statoils langsiktige mål om å få til en komplett havbunnsfabrikk, som vil skape nye muligheter både for oss og industrien, sier Grande.
Ifølge Statoil kommer rundt halvparten av selskapets produksjon i dag fra rundt 500 havbunnsbrønner, og ambisjonen er å kunne flytte alt arbeid som i dag skjer på plattformene ned på havbunnen. Det vil igjen gjøre det mulig å utvinne olje og gass fra områder hvor produksjon ikke er lønnsomt i dag, ifølge selskapet.
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) kaller oppstarten en merkedag for norsk oljevirksomhet.
- At Statoil og samarbeidspartnerne har klart å utvikle og ta i bruk denne grensesprengende teknologien, vil ha stor betydning for den langsiktige verdiskapingen fra norsk sokkel, sier Lien via departementets kommunikasjonsavdeling.