- Vi snakker norsk i klasserommet, og elevene forstår det meste. Men vi bruker mye bilder og begreper, sier lærer Åse Bakksæter.
Da hun tok imot førsteklassingene ved Nordskag oppvekstsenter på Kverva i høst, satte hun ny rekord i oppdrettskommunen: Samtlige ni elever hadde familiebakgrunn fra andre land enn Norge. Ingen av dem hadde bare norsk som morsmål. De fleste er tospråklige, noen er trespråklige.
Nå er ni elever blitt til åtte: To elever er fra Polen, to er fra Litauen, en er fra Bulgaria, én har foreldre fra Estland og Russland, én har foreldre fra Estland og Frøya, mens én har foreldre fra Filippinene og Frøya.
– De fleste har gått i barnehage, og har lært norsk før de begynte på skolen. Men en av elevene kom fra Litauen i høst, uten å kunne norsk. Da hjelper det at vi har en elev fra før som snakker litauisk, sier Bakksæter.
Foreldre på Salmar
Det er Salmars lakseeventyr som er årsaken til at Frøya blir stadig mer internasjonal. 17–18 prosent av Frøyas befolkning er nå minoritetsspråklige, og de er fordelt på 32 ulike nasjonaliteter. En stor andel kommer fra Baltikum og andre øst-europeiske land.
De siste årene har både barnehager og skoler fått en jevn økning av minoritetsspråklige barn. Nordskag oppvekstsenter som ligger i nabolaget til Salmars lakseslakteri, er de som har det største trykket: Tre av ti i skolen er nå minoritetsspråklige. Alt tyder på at økningen vil fortsette. I barnehagen på Nordskag er nemlig syv av ti barn minoritetsspråklige. Nå bygger kommunen nytt oppvekstsenter for å møte den fremtidige befolkningsveksten i bygda.
Mangler morsmålslærere
For en utkantkommune er det god grunn til å glede seg over at arbeidsinnvandringen har ført til en folkevekst på ti prosent de siste ti årene. Men det gir også nye utfordringer.
Les også: Frøya-ordfører vil ha hjelp til å holde på arbeidsinnvandrerne
– Vi er en kommune med rundt 4500 innbyggere, og vi har en administrasjon som er dimensjonert for det. Det er krevende når vi skal legge til rette for nye innbyggere med ulike språk. En av utfordringene er at vi ikke har morsmålslærere til alle elevene, noe vi ideelt sett burde hatt, sier kommunalsjef Roger Fredheim.
Totalt er det behov for morsmålslærere i 10-12 språk, men så langt har Frøya bare lærere i en håndfull språk. Løsningen er å tilby forsterket norskopplæring for mange av elevene.
– Politikerne er opptatt av at vi skal levere bedre skoleresultater. Det kan være krevende, når så mange elever må jobbe for å lære seg norsk, påpeker Fredheim.
Bruker bilder
Kommunen har nå tatt ulike grep for å gi nye innbyggere en bedre start. En gruppe er satt ned for å samkjøre tilbudet til de ulike barnehagene og skolene. I tillegg samarbeider kommunen tett med næringslivet slik at nye arbeidsinnvandrere først og fremst kommer ved skolestart eller etter jul. Slik blir det mer forutsigbart for skolene og barnehagene.
– Det er mange i skole og barnehage som gjør en veldig god jobb. Vi ønsker å samle de gode eksemplene og dele de gode erfaringene, sier Fredheim.
Vida Bekken er fra Litauen, kom til Frøya for 13 år siden og leder dette arbeidet.
– Vi ser nå at flere barn går i barnehage på Frøya før de begynner i skolen. Den største utfordringen er ungdommer som kommer hit mot sin vilje. De er ikke motivert for å være her, og trenger tid til å venne seg til det, sier Bekken som tror kommunen etter hvert er blitt bedre også til å ta imot de unge.
Nå jobbes det med å etablere en ungdomskafé på Sistranda. I tillegg kan det bli et baskettilbud i idrettslaget, fordi en del ungdommer fra de baltiske landene har etterspurt dette.
Bruker bilder
Bekken er i gang med å kartlegge kompetansen til de som har flyttet til Frøya. Mange er høyt utdannet, og det har Frøya god bruk for.
– Vi lager en database. Vi fant blant annet en pedagog fra Estland som kan være morsmålslærer, sier hun.
Les også: Bygdeforskere forteller oss at innflytting er noe herk
I barnehagen på Nordskag er 70 prosent av barna tospråklige, og norskferdighetene varierer. Der har ansatte en lenke full av bilder av ulike hverdagssituasjoner som barna kan peke på når de skal tisse, drikke, er sulten eller er trøtt. Språkvansker kan av og til føre til misforståelser når barna leker, men ulike språk og ulike kulturer gir også en berikelse i hverdagen.
– De barna som snakker samme språk, finner ofte hverandre. Og de største barna hjelper de minste, sier Anita Stolsmo i barnehagen.