Hvorfor druknet Manhal i Nidelva?

Det er syv uker siden han druknet. Den endelige obduksjonsrapporten er ventet i september.

– Men vi vet ikke om vi kommer til å få noen endelig konklusjon i denne saken, sier politiet.

Adresseavisen har gått i den døde syrerens fotspor, på let etter forklaringer.

Laksefiskerens historie

Grytidlig om morgenen søndag 5. juli i år parkerer en laksefisker bilen sin under Kroppan bru. Fiskeren er alene ved elvas bredd.

– I det jeg går ut av bilen, hører jeg roping fra vannet. En kar kommer baksende nedover med strømmen. Han ser på meg og jeg ser på han. Mannen kauker, men jeg klarer ikke å oppfatte ordene, forteller fiskeren, som vil være anonym.

Det er rundt 40 meter bort til den skrikende mannen, som senere – ved hjelp av fingeravtrykk – identifiseres som Manhal Numan. Han holder seg fast i en putelignende gjenstand, trolig et slags sitteunderlag, som flyter med strømmen på den andre siden av elven.

– Jeg stupte inn i bilen for å finne mobilen. Det tok noen sekunder, fordi den lå i en jakkelomme med glidelås. Da jeg kom ut igjen, var mannen borte. Men puta var der fremdeles, den fløt nedover mot Sluppen bru.

Mann funnet død i Nidelva

En livløs kropp

Langs den nye promenaden mellom Rockheim og Skansen kjører brannvesenets dykkerbiler i stor fart. Klokken er litt over halv seks, og de har fått vite at en person driver i Nidelva i retning Stavne bru.

Strømmen er sterk i denne delen av elva, og brann- og politifolk har sin fulle hyre med å ro opp og ned mellom de to bruene. Man kan høre Sea King-helikopteret fra Ørland komme nærmere. Det er øynene i lufta som to timer senere oppdager en mann i elva. Helsepersonell forsøker gjenoppliving, men senere samme morgen blir han bekreftet død på St. Olavs Hospital.

Politihunder settes i arbeid i området mellom Nedre Leirfoss og Kroppan bru. De forsøker – forgjeves – å snuse seg frem til spor som kan vise hvor mannen havnet i vannet.

Den døde er syriske Manhal Mohammed Nazir Numan, som kom til Norge i 2010. Men hvem var han – og hvorfor havnet han i Nidelva?

Død mann i Nidelva var syrisk flyktning

Burger og pommes

Klokken er 23.30 lørdag kveld. Syv-åtte timer senere skal Manhal Numans livløse kropp bli hentet opp av Nidelva. Men nå står han utenfor burgerstedet Sesam på Studentersamfundet. Bak kassa stresser Salman Ali (34). Det er travelt, men han registrerer at Numan kommer innom og bestiller burger, pommes frites og cola. De to veksler noen ord. De er nemlig naboer i samme blokk på Persaunet - og landsmenn.

– Vi besøkte hverandre ofte. Han var en god venn. Manhal pratet veldig mye hele tiden, og når det kom nye syrere til byen, ville han alltid ta dem godt imot, forteller Salman Ali.

Han står utenfor Sesam og peker: «Der sto han». Denne natta pratet de ikke så mye, det var mange andre kunder som tok Alis oppmerksomhet.

– Men ingenting virket unormalt. Jeg tror han kom med sykkel. Han spiste og så dro han igjen, forteller Ali om timene før vennen hans døde.

Politiet har funnet en sykkel ved elva, men det er uklart om det var den Manhal Numan kom med denne kvelden.

En bror i Østerrike

28-åringen hadde ingen slekt i Norge, og den dagen han døde, slet politiet med å finne pårørende. Til slutt fikk de, via innvandrermiljøet i Trondheim, kontakt med en bror i Østerrike. På telefon fra Wien forteller Ibrahim Noman:

– Han var en god bror. Barn likte han godt, og datteren min spurte etter han hele tiden, om han snart kunne komme på besøk igjen. Manhal var morsom, man lo mye med han, forteller broren.

Da han mottok dødsbudskapet, satte han seg på fly til Værnes så fort som mulig. Han er skuffet over politiet.

– Når din egen bror dør, har du tusen spørsmål om stort og smått. Men politiet virket ikke interessert. De ville bare bli ferdige med saken, sier Ibrahim Noman.

Selv snakker han kun tysk og arabisk, og politiet sa angivelig at de skulle skaffe en tolk, men det fikk han aldri. (Se tilsvar fra politiet senere i saken.) Ibrahim Noman frykter at noen kan ha ønsket å skade broren, at det kanskje kan ha skjedd noe kriminelt. Han spør: Hvordan kom Manhal seg til området ved Kroppan bru? Hvorfor dro han dit? Har han fått den hjelpen han skulle ha? Hvis han ville dø, hvorfor holdt han seg da fast i en pute og ropte?

– En person er død og det er broren min! Burde ikke politiet gjøre mer for å finne ut av det?

Obduksjonsrapport

Tidligere har politiet sagt at det er mye som er uklart rundt dødsfallet. De har også bedt om tips fra publikum, uten å komme noe nærmere en forklaring på hvorfor Manhal Numan var i området.

– Mannen døde av drukning, og det er ingen ting som tyder på at han er påført ytre skader. Vi har ingen grunn til å tro at det har skjedd noe kriminelt. Vi har vært i kontakt med folk som snakket med han den siste tiden han levde, for å se om noe avviker fra normalen. Men nei, det er ingen ting som tyder på det. Vi kan ikke utelukke at det dreier seg om en ulykke, sier fungerende etterforskningsleder Robert Løkken.

– Vi vet ikke om vi kommer til å få noen endelig konklusjon i denne saken. Når endelig obduksjonsrapport foreligger, vurderer vi saken med jurist.

- Vanskelig sorg

Noen etterlatte gjør det nesten til en livsagenda å komme til bunns i saker der man ikke klarer å konkludere med hvorfor noen døde, om det var en ulykke eller kanskje et selvmord.

– Sorgen er mye vanskeligere å bære når det er usikkert hvorfor noen er død. Mennesker lever veldig dårlig med usikkerhet, sier psykologspesialist Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi.

Han uttaler seg på generelt grunnlag. Dyregrov sier det er svært viktig at politi og helsepersonell er åpne med pårørende.

– Et omsorgsfylt system får vi når de viser hva de har gjort for å komme til bunns i saken og sier: «Beklager, vi finner ikke ut av det, selv om vi vil.». Dette virker positivt inn på sorgprosessen, sier Dyregrov.

LES MER OM SORG HER: - Sorgen er vanskeligere å bære når det er usikkert hvorfor noen er død

Tomt kjøleskap

I en blokk på Persaunet levde han. Manhal Numan hadde ikke lært seg noe særlig norsk, selv etter fem år i landet. Det siste halvannet året skulle han ha gått på introduksjonskurs, men han droppet ut av ordningen i vår, uvisst av hvilken grunn. Da mistet han også pengestøtten.

– Han hadde veldig lite penger. Han ville alltid ha mat og sigaretter når jeg snakket med han den siste tiden, forteller Salman Ali.

Da broren Ibrahim Noman kom til Trondheim rett etter dødsfallet, ble Salman Ali med han inn i leiligheten i Persaunevegen. Der så de hvor fattigslig han tilsynelatende hadde levd:

– Kjøleskapet var helt tomt. Helt tomt. Bare én laksefilet lå igjen i fryseren. Ellers var det ingenting der, forteller Salman Ali.

– Hvordan var han, den siste tiden?

– Han var litt rar noen ganger, han «drømte» litt. Han var sånn i rundt fem-seks måneder. Han sov mye på dagen og var våken om natta, og hadde altså lite penger. Men hvis han ville begå selvmord, hvorfor dro han dit opp da? Og hvorfor ropte han til fiskeren? Det er rart, legger Ali til.

– Hvorfor tror du han havnet i elva?

– Jeg vet ikke.

– Varm og imøtekommende

Bilene suser forbi. Asylmottaket på Sandmoen ligger et steinkast fra E6, ti minutter sør for Trondheim sentrum. Her tilbrakte Manhal Numan nesten tre år av livet, før han for rundt halvannet år siden ble bosatt. Han syntes det var veldig lenge å vente på å komme i gang med livet, forteller flere av hans bekjente.

På parkeringsplassen ved mottaket står to personer som jobber der. De ble veldig overrasket da de hørte at Numan var død.

– Han var varm og imøtekommende. Vi treffer jo mange her, men han var en av de jeg virkelig trodde skulle klare seg fint. En av de jeg kommer til å huske godt, sier en ansatt som fulgte Numan spesielt tett.

– Han var høflig og krevde lite. Alltid smilende. Vi har virkelig bare bra ting å si om han, sier en annen som jobber ved mottaket.

Begge sier han hadde sine problemer, blant annet med å lære seg norsk, men at de altså trodde at ting skulle ordne seg.

Ut av introduksjonsordning

Alle nybosatte flyktninger i Trondheim har rett og plikt til å delta i en introduksjonsordning med blant annet kurs i norsk og samfunnsfag. Det var dette programmet Numan droppet ut fra.

– Broren og flere i miljøet rundt Manhal Numan er kritiske til hvordan kommunen har tatt vare på han?

– Vi mener vedkommende ble behandlet bra hos oss. Jeg kan ikke uttale meg mer om denne saken konkret, men generelt kan jeg si at dersom noen ikke gjennomfører ordningen, så kobler vi alltid på Nav og eventuelt helseapparatet der det er nødvendig, sier Gjermund Ringsrød, som leder Kvalifiseringssenteret for innvandrere (INN).

Moskémiljøet opprørt

I en slitt hvit trebygning i Olav Tryggvasons gate ligger moskeen der Manhal Numan pleide å gå. Ved Dar el Eman Islamic Center holder imam Abdinur Mohamed Mohamud til. Han kjente ikke avdøde så godt, hadde bare snakket med han tre-fire ganger, men han tok seg av broren da han kom til Norge etter dødsfallet.

– Manhal hadde drømmer for fremtiden. Han var snill og rolig. I det siste var han blitt litt tynnere. Han kom til meg flere ganger og ville blant annet snakke om situasjonen i Syria, om sjia- og sunniislam og annet, forteller imamen.

Her på kontoret i Folkets Hus tar imamen imot folk både i glede og sorg. Han sier svært mange i moskeen er opprørt over hva som har skjedd:

– En dag var han her, snakket med oss, spiste med oss. Neste dag er han borte. Det er uvirkelig. Og nesten ingenting skjer: Media er stille. Politiet er stille. Vi trenger å vite: Fikk han den hjelpen han trengte? Hvorfor var han ved elva? Var det en ulykke, og i så fall hvorfor? Tok han selvmord? Er det noen som har skadet han? Noen sier at han var sammen med andre folk kvelden før: Hva skjedde mellom da og klokken 05.30?

Politiet møtte broren

Politioverbetjent Geir-Ole Momyr møtte broren Ibrahim Noman da han kom til Norge. Han kjenner seg ikke igjen i kritikken:

– Det kan hende det var noen kommunikasjonsproblemer, sier Momyr.

– Burde dere ha skaffet en tolk?

– Vi forsto det sånn at broren ville bruke en bekjent som tolket via telefon (en syrer på Østlandet, journ.anm.). Vi tenkte at det var bra nok siden det ikke var noe offisielt avhør av pårørende, sier Momyr.

– Har dere gjort nok for å finne ut av hva som skjedde?

– Ja, vi mener det. Når det ikke er skader på kroppen til avdøde og ingenting annet som gir oss grunnlag for å etterforske videre, sier han.

Politiet mener de har tatt de nødvendige avhørene, samt tekniske undersøkelser rundt telefon og bopel. Mobilen hadde havnet i vannet og kunne ikke undersøkes.

– Syrere og andre i moskeen er opprørte, de mener dere har gjort for lite?

– Jeg ser ikke grunnlag for det så lenge vi mener det ikke har skjedd noe kriminelt.

- Bakset forbi en øy

Laksefiskeren under Kroppan bru er den siste som så Manhal Numan i live. Han forteller dette om det som trolig er de siste sekundene i syrerens liv:

– Han passerte et flatt svaberg, en øy i elva, på motsatt side i forhold til der jeg sto. Han var kanskje bare tre meter unna svaberget, og selv om det var sterk strøm, tenker jeg at det ville ha vært enkelt å bakse seg inn på den. Men han gjorde ikke det, han bare bakset videre. Han må ha sett svaberget, sier fiskeren.

– Hva tenkte du da du først så han?

– Vi er jo vant til at ungdom tar seg nedover elva på gjenstander, så det aller første jeg tenkte, var at dette var en eller annen sportsprestasjon. Men jeg forsto raskt at han var i fare.

– Dere så hverandre inn i øynene, hvordan så han ut?

– Han virket desperat, redd og plaget.

Kroppen tatt med til Syria

Vi forteller broren Ibrahim Noman i Wien om fiskerens beretning. Han dro selv ved Kroppan bru da han var i Norge, og forteller at broren ikke kunne svømme.

– Det kan forklare hvorfor han ikke kom seg i land på den lille øya, mener han.

Etter obduksjonen ble kroppen frigitt, og Ibrahim Noman startet planleggingen for å få broren tilbake til foreldrenes hjemby Qamishli i det nordøstlige Syria. En syrer bosatt på Østlandet startet kronerulling for å finansiere returen. Sms-meldinger ble sendt rundt i det syriske og kurdiske miljøet på Østlandet og i Trondheim og sammen finansierte de reisen via Oslo-Tyrkia-Nord-Irak, før kista ble sendt med bil over grensa til krigsherjede Syria, landet Manhal Numan en gang rømte fra. Tre dager tok transporten.

– Foreldrene mine begravet han der. Det var veldig vanskelig for dem å ta imot sønnen med så mange ubesvarte spørsmål, sier Ibrahim.