Du begynte å spille fiolin som fireåring, debuterte som solist i Trondheim symfoniorkester som åtteåring –  og to år senere spilte du med Oslo filharmoniske orkester! Et vidunderbarn!?

– Hehe. Jeg har alltid tenkt at jeg har vært kjempeheldig. Det var tidlig i musikkskolens historie. Vi som begynte å spille den gangen var så få. Vi ble sett og fikk muligheter på en helt annen måte enn i dag. Jeg var utrolig heldig med timingen.

Og hadde et visst talent?

– Det har vel alltid ligget godt for meg å spille fiolin, men noen har jo alltid lettere for noe enn for andre ting.

Hva har du vanskelig for, da?

– Ja, hehe. Si det. Jeg er glad i å jogge, men springer veldig seint. Jeg har en fordel i at jeg synes det meste jeg har vært borti har vært interessant, på skolen og sånt, men løping har jeg aldri hatt noe anlegg for.

Du har beveget deg blant musikalske storheter siden du var liten jente. Noen som har gjort spesielt inntrykk?

– Det mest fascinerende er å jobbe tett med utrolig flinke folk. Arve (Tellefsen) er selvfølgelig en av dem. Og Leif Ove Andsnes og Håvard Gimse. Siden jeg jobber såpass mye i orkester har jeg hatt mye med dirigenter å gjøre. Jeg var så heldig å få spille under den italienske dirigenten Guiseppe Sinopoli før han døde for 14 år siden. Dirigentene påvirker arbeidsdagen veldig, så det å jobbe under en god dirigent er luksus.

Hvor mye øver du i uka?

–Jeg bruker å si: Så lite som mulig! Det varierer, avhengig av konsertoppdrag og slikt, men det blir noen timer hver dag.

Hva med i dag?

– Det blir et par timer egenøving, i tillegg til fire timer spilling på jobb.

Jeg har lest at du måtte opp klokken 5.50 for å øve i barndommen?

– Jeg sto opp så jeg kunne øve halvparten av øvinga før jeg gikk på skolen, for da kunne jeg på sitte skolen og tenke på at jeg ikke hadde så mye øving igjen etter skolen. Haha!

Les også: Da Tina Marie Asphaug så nyhetene, slapp hun det hun hadde i hendene og reiste avgårde.

Hender det at du skulker?

– Jeg kan ta en dag fri innimellom, det tror jeg er sunt. Sånn sett skulker jeg med god samvittighet.

Har du hatt lyst til å kaste fiolinen i bakken?

– Jeg har litt for dyp kjærlighet for den til å kunne kaste den i bakken, men jeg har hatt lyst til å ikke ha noe med den å gjøre.

Hva annet pleier du å gjøre?

– Jeg har studert litt på si og har en bachelor i økonomi og administrasjon fra BI. Jeg vurderer å bygge videre på den, men akkurat nå er det litt hektisk med to jobber.

Hva savner du med byen når du ikke er her?

– Jeg liker Trondheim mye bedre nå når jeg ikke bor der. Jeg flyttet da jeg var 19 år og hadde ikke noe forhold til sjarmen i byen da jeg bodde der. Den ser jeg nå. Det som er spesielt, er det rike musikklivet på alle nivå. Det er unikt.

Hva er ditt beste barndomsminne?

–Mitt første barndomsminne er fra intervjuet da de skulle vurdere om jeg var moden nok til å spille fiolin. Det var før jeg fylte fire år. Jeg husker med glede ulike spilleopplevelser i ung alder i Trondheim, som da vi spilte på fjøset på Ringve med mange andre unger i bunad.

Hvem vil du framsnakke?

– Kåre Opdal, min første fiolinlærer. Han ble nettopp ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og har gjort en fantastisk jobb for å skape de mulighetene jeg fikk, og som andre unger får. Som rektor på Trondheim kommunale musikkskole kjempet han for skolen. At kulturskolen er lovfestet, kommer nok mye av hans innsats.

Framsnakk (Pluss): Reodor helgen