Nå er det bare 15 kommuner igjen i hele Norge som fremdeles sier nei til å bosette flyktninger innenfor sine kommunegrenser.

Alle 84 kommuner i trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal har nå vedtak om bosetting. For fem år siden sa over halvparten – 46 kommuner – nei.

- Det er for så vidt et historisk vedtak som Roan har gjort, ettersom Midt-Norge med dette blir ett bosettingsrike, sier regiondirektør Rune S. Foss i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) Midt-Norge.

Les også fem punkter om hvordan flyktninger skal integreres i Trondheim.

Les også: Til skogs for å bli integrert

- Gledelig

Han sier Midt-Norge er den regionen hvor antallet ja-kommuner har økt mest de siste årene (se grafikk nederst i saken). Det er altså her snuoperasjonen fra kommunenes side har vært størst:

- For rundt tre år siden slo man fast fra politisk hold at alle kommuner burde kunne klare å bosette. Det gjorde noe med kommunene – og det gjorde noe med oss i Imdi. Siden da har det vært lange prosesser med motivering, kontakt med rådmenn, kunnskapsoverføring, diskusjoner og etter hvert også vedtak. Dette er flott levert av kommunene, oppsummerer Foss.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listaug (Frp) skriver i en e-post til Adresseavisen:

- Det er gledelig at Midt-Norge stiller opp og gir muligheter til flyktninger som blir boende og skal leve i Norge. Vi er avhengig av å få bosatt de som får opphold, for at de kan lære språket og bli skattebetalere. Integrering er ikke «quick fix», så det krever mye jobb. Vi må stille tydelige krav, og den enkelte må legge ned en betydelig egeninnsats, skriver Frp-statsråden.

- Vi skal være med og bidra

Det var en Høyre-ordfører som sørget for at målet om bosetting nås for region Midt-Norge:

- Vi skal være med og bidra vi også, vi ser behovet. Grunnen til at det har tatt så lang tid, er at vi ikke har hatt alt på plass, blant annet hus. Men nå er vi der, vi også, sier ordfører Einar Eian (H) i Roan kommune.

foto
Mottar til høsten: - Vi skal være med og bidra vi også, vi ser behovet. Grunnen til at det har tatt så lang tid, er at vi ikke har hatt alt på plass, blant annet hus, sier ordfører Einar Eian (H) i Roan kommune.

De neste tre årene skal de ta imot inntil to familier, alternativt fem enslige flyktninger, hvert år.

- Dette vil ikke vil by på noen særlige problemer, vil jeg tro. Vi har ikke riktig alle husene klare ennå, fordi det er noen kriterier, som avstand til butikk og legetjenester, sier Eian, som regner med flyktningene vil bli bosatt i nærheten av Roan sentrum.

På landsbasis ser bosettings-viljen nå slik ut: 19 kommuner sier ja til flere flyktninger enn de blir bedt om å ta imot. 179 kommuner sier ja til det antallet som foreslås, mens 141 kommuner sier ja til færre enn det de er blitt bedt om. Bare 15 kommuner sier nei til flyktninger, viser de ferskeste tallene fra Imdi.

Midt-Norge har tatt imot flere flyktninger enn det som er kravet. Les mer om det her

Rekordmange på flukt

Samtidig som det historiske vedtaket gjøres i Midt-Norge, viser ferske tall at det aldri har vært flere mennesker på flukt. Antallet har økt med 10 prosent bare i løpet av 2015. 65 millioner mennesker, mer enn tre ganger befolkningen i Skandinavia, er i dag på flukt.

- Flyktninger rammes av global ansvarsfraskrivelse, fastslår generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen i et presseskriv.

Han mener det er en negativ utvikling når det gjelder beskyttelse av flyktningers rettigheter i en rekke land.

- Sårbare mennesker på flukt har like stort behov for flyktningrettens beskyttelse i dag som da europeerne var på flukt etter andre verdenskrig og etablerte Flyktningkonvensjonen. Likevel ser vi at brudd på flyktningenes rettigheter sprer seg som en epidemi verden over, også i Europa, sier Egeland.

Les reportasje fra bosetting i Osen her: - Jeg vil ser for meg å bli her