- Vi har gravd ut så mye som 110.000 kvadratmeter! Det er kjempestort, og sannsynligvis det største utgravingsprosjektet som er gjort i Norge noensinne, sier prosjektleder for de arkeologiske utgravingene på Ørlandet, Ingrid Ystgaard til Adresseavisen.

Fra 500 år før Kristus

I forbindelse med utvidelsen av Ørland kampflybase holder arkeologer ved NTNU Vitenskapsmuseet på med omfattende undersøkelser av området. De startet utgravingen i fjor, og fortsettet arbeidet i mai i år. 30. september skal arkeologene si seg ferdig med prosjektet.

Siden starten i 2015 er det gjort store funn som forteller mye om tiden før kampflybasen ble bygd på Ørlandet.

- Vi har avdekket cirka seks gårdsbruk fra tiden mellom 500 år før Kristus til 500 år etter Kristus. Vi har spor av både bolighus, uthus og avfallsdynger, sier Ystgaard.

- Her har det nok bodd ganske velstående mennesker

Det er ikke mye igjen av byggene, men arkeologene klarer å se hvor de ulike gårdsbrukene har vært på grunn av fargeforskjeller i grunnen.

- Vi ser hvor stolpene fra husene har stått, ved hjelp av datering av trekull kan vi si cirka hvor gamle byggene er, sier hun.

Ut ifra funnene kan arkeologene også antyde hva slags folk som bodde på gårdene.

- I fjor avdekket vi en ganske flott storgård, som besto av hele sju hus. Dette tror vi var gården Vik fra 400-tallet etter Kristus, som lå der kampflybasen er i dag. Funn av bein i avfallslaget viser også at det var mange forskjellige dyr på gården, så der har det nok bodd ganske velstående mennesker, sier arkeologen.

De fem andre gårdsbrukene som arkeologene har funnet var en god del mindre.

- Noen er også mye eldre, fra cirka 300 år før Kristus. Her antar vi at det har bodd mer vanlige folk, forteller Ystgaard.

Bensinfat, en stor sko og keramikk

Landskapet på Ørlandet har endret seg mye siden 400-tallet.

- Da gårdene ble etablert så det helt annerledes ut. Gårdene lå ved ei vik, og den må ha vært ganske viktig, for det kan se ut som mange var innom der. Ørlandet ligger jo sentralt til når det gjelder sjøfart, sier Ystgaard.

Det er også gjort flere funn fra moderne tid, og fra da kampflybasen ble bygd. Blant annet har de funnet ei skyttergrav med flere øvelsespatroner. Dette bekrefter historien om at området lenge ble brukt som et militært treningsområde.

- Vi har også funnet flere bensinfat fra okkupasjonstiden, en stor sko fra cirka midten av 1800-tallet, og flere skår av keramikk og knuste kar, sier prosjektlederen.

Analyserer funnene

Når arbeidet med utgraving blir ferdig i slutten av september, skal arkeologene gjøre nærmere analyser av funnene de har gjort.

- Deretter lager vi en rapport med all informasjonen, og den blir da tilgjengelig for allmennheten, sier hun.

Dette stykket av keramikk fra yngre romertid/folkevandringstid ble funnet under utgravingen i 2015. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Dette karet er fra cirka 300-400 e.Kr., og ble funnet i ei grop ved storgården på Vik på Ørlandet. Karet var i mange skår da arkeologene fant det, men har i ettertid blitt limt sammen. Skal stilles ut på Vitenskapsmuseet i slutten av august. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet
Bensinfat fra okkupasjonstiden ble funnet i noen av de øverste lagene i grunnen på Ørlandet. Foto: Ulf Fransson/NTNU Vitenskapsmuseet
Arkeologene Lisa Strand (t.v) og Karine Jellestad (t.h) under utgravingen på Ørlandet. Foto: Ulf Fransson/NTNU Vitenskapsmuseet